Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 4864
BB 12 0323 / Bombus hortorum / Hagehumle
Digitalis purpurea / Revebjelle
Hagehumle som sanker nektar på revebjelle. Revebjelle er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.
SR010075-2 / Lathraea squamaria / Skjellrot
Skjellrot er en lav, hvit eller kremfarget flerårig snylteplante med jordstengel. Arten er en av et fåtall av planter som helt mangler klorofyll. Sin næring får planten ved å parasittere på røttene til trær som or, hassel, bøk og alm.
SIR_9960 / Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre
Det summer i slåttenga en sommerdag. Urterike slåttenger har ofte et rikt insektsliv, på bildet ses flekkgriseører fulle av insekter.
KA_07_1_1702 / Viscum album / Misteltein
Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er Europas nordligste forekomst fotografert i Skaugumsåsen naturreservat.
DSC_9951 / Campanula barbata / Skjeggklokke
Skjeggklokke (Campanula barbata) på en artsrik setervoll. Dett er en meget sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.
BB_20251101_0003 / Picea abies / Gran
Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan granskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025. Slike hendelser har meget store økonomiske konsekvenser.
BB_20170630_0863 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin
Bildet viser en gruppe med sandpupin ved et hyttefelt. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.
SR0_3815 / Geranium pyrenaicum / Askerstorkenebb
Askerstorkenebb Geranium pyrenaicum ble først funnet på gården Sem i Ak Asker i 1882. Innførselsmåten er ikke kjent, men grasfrø er en mulighet. Sem var eneste sikkert kjente lokalitet inntil et funn på en ballastplass i Ho Bergen i 1913. Fra 1910-tallet begynte arten å spre seg jamt og trutt, med stadig nye forekomster i nye kommuner og fylker. Dagens hovedmønster geografisk var etablert i 1940, men med stor og stadig pågående fortetning. Arten fyller nå sitt antatt potensielle utbredelsesområde på nedre Østlandet (inkludert innlandet i Telemark) og langs kysten til Rogaland, og dessuten i indre Sogn. Arten er toårig og kommer oppriennlig fra fjellstrøk i Sør-Europa og Vest-Asia.
_7090417 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Artsrik slåtteng med prestekrager i vind.
BB 11 0210 / Juniperus communis / Einer
Rullesteinstranda på Mølen i Vestford er en del av Raet i ytre Oslofjord, som er en stor endemorene fra siste istid. Sterke vinder fører til at eineren kryper ut over rullesteinstranda . Den øvrige vegetasjonen er skrinn, sparsom og særegen, med flere sjeldne kustplanter.
_SRE7135 / Geranium lucidum / Blankstorkenebb
Blankstorkenebb er knyttet til bergvegger og bergkoller, oftest i skygge, i næringsrik skog. Sør- og vestpå finnes den også ofte på mer åpne berg. Den er mest utbredt i kyststrøk, nord til No Brønnøy. Det har vært antydet tilbakegang senere år. (Kilde www.artsdatabanken.no)
KA_100630_5156 / Sorbus hybrida / Rognasal
Rognasal er en krysning mellom rogn og sølvasal og dette er også tydelig å se på bladene som er en mellomting mellom bladene til de to trærne. Treet finnes i tørre skogkanter, krattskog og berg og helst på kalkholdig mark. Rognasal er endemisk for Norden.
BB 14 0210 / Phymatolithon lenormandii / Slettrugl
Særegen kyst med strandsonegradient, blankskurte svaberg og littoralbasseng med rødalgen slettrugl som er formet av isens gang under siste istid. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.
BB 15 0633 / Vaccinium myrtillus / Blåbær
Blåbær i blomst.
BB_20240713_0022 / Butomus umbellatus / Brudelys
Brudelys er en flerårig vannplante med krypende jordstengel og som vokser i matter. Hoveddelen av europeiske planter er trolig ikke frøreproduserende, men de formerer seg effektivt vegetativt og spres trolig med fugl. Brudelys vokser på grunt vatn i tjern og elver og er vidt utbredt i Europa nord til deler av Sverige og Finland. I Norge er den kjent fra to områder, hhv. øst i Akershus og i Finmark. Bildet viser forekomst som har vært plantet ut. Kilde: Artsdatabanken
BB 12 0433 / Palmaria palmata / Søl
Stortare er en vår største alge, med en opptil 3 meter lang stilk og en stort fliket bladplate i toppen. Brunalgen danner tette tareskoger ned til 10-30 meters dybde, som finnes langs store deler av norskekysten. Arten har i motsetning til fingertare en ganske lang og stiv stilk, som holder bladplaten opp mot lyset. På stilken vokser ofte andre alger. Stortare er kvantitativt, økologisk og økonomisk den viktigste sjøvekst langs norskekysten. Hvert år høstes ca. 150 000 tonn ved taretråling, der biomassen brukes som råstoff for fremstilling av alginater. Tareskogene er svært viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr, og utgjør således verdifulle livsmiljøer langs kysten. Bildet viser stortare ved særlig lav vannstand, med rødalgen søl festet til enkelte av stilkene.
BB 12 0352 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Thymus pulegioides / Bakketimian
Åkerhumle som sanker nektar på bakketimian. Bakketimian er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.
SIR_5458 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand
Befaring og undervisning i gammel slåtteng. Store mengder av den sjeldne søstermarihånd ses som gule felter på enga. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.
BB 10 0323 / Bunias orientalis / Russekål
Reynoutria japonica / Parkslirekne
Bilde av parkslirekne og russekål som har spredd seg langs en turvei, sannsynligvis i forbindelse med flytting av masser når turveien ble bygd. Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemplante. Fjerning av parkslirekne er svært vanskelig og krever systematiske tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Russekål kommer fra Vest-Asia og Øst-Europa. Den kom til Norge på starten av 1800-tallet. Siden russekål er ganske stor og dominerende, trenger den til side og skygger for den naturlige floraen. Den har også et velutviklet og dypt rotsystem som gjør den vanskelig å fjerne, og den sprer seg rakst.
BB_20170706_0030 / Arctium tomentosum / Ullborre
Bombus lucorum / Lys jordhumle
Bildet viser ullborre med lys jordhumle langs en veikant. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.