Søkeresultat

Antall bilder funnet: 229

BB 15 0391 / Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

BB 15 0391 / Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

Spredning av fremmede hagearter er en av de største trusselene mot den unike vegetasjonen som finnes i tilknytning til Oslofjorden. Enkelte hageplanter, som opprinnelig ble plantet i nærliggende boligområder sprer seg ofte effektivt ut i omkringliggende natur. Her er hekkplanten sprikemispel i ferd med å erstatte kalk-krevende vegetasjon med bl.a. blodstorkenebb og den rødlistede ansvarsarten dragehode. Dragehode er ikke gjenfunnet her, kanskje pga. utskygging etter etablering av sprikemispel. Sprikemispel er en av flere hagemispler med rikelig frøformering som er i meget rask ekspansjon i Norge og invaderer en lang rekke skogtyper, skogkanter, kratt og grunnlent mark. Den endrer sammensetningen av busksjiktet og danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt. Arten hører naturlig hjemme i Kina.

BB 10 0384 / Cotoneaster horizontalis / Krypmispel

Krypmispel er trolig et kompleks av flere arter, alle fra Kina. Det er en langlevd hagemispel med stor frøproduksjon. Krypmispel er invasiv på grunnlende, på bergknauser og i sprekker i bergvegger, i kantkratt og i lysåpen skog, særlig på kalkgrunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Arten er særlig ekspansiv på tørt, baserikt grunnlende i Sørøst-Norge, en utsatt naturtype med stort innslag av sjeldne og sårbare arter. Kilde: Artsdatabanken

BB_20181012_0034

Bildet viser en frøblanding bestående av frø fra 8-10 forskjellige engplanter fra Øst-Norge. Hvis man har tilgang til frø fra naturlig hjemmehørende engplanter kan man etablere naturlig blomstereng, tilpasset forholdene og det biologiske mangfoldet på stedet.

BB 12 0287 / Picea sitchensis / Sitkagran

Sitkagran i rasmark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no

BB_20220808_0024

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser en ubestemt art av valurt som har etablert seg på en hogstflate. Valurt konkurerer effektivt ut annen vegetasjon. Valurt er en ca. 1,2 m høy, flerårig legeplante som har vært dyrket siden middelalderen og som har vært spredd med ballast. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø som spres med mennesker og andre pattedyr.

BB 12 0288 / Picea sitchensis / Sitkagran

Plantet sitkagran som har erstattet deler av svært verdifull naturbeitemark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no

BB 09 0128 / Arion vulgaris / Brunskogsnegl

Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, har spredd seg med jord og planter og blitt tallrik over store deler av Sør-Norge.

BB 11 0259

Fløtningsanlegget Fettsund lenser er et nasjonalt industrielt kulturminne, som ligger i Glomma like før utløpet i Øyeren. Glomma er norges største vassdrag. Vassdraget er et svært viktig leve- og oppvekstområde for planter og dyr. Den slynger seg som en åre gjennom store deler av Østlandet fra fjell og innland til kyst, der et stort antall verneverdige og svært ulike naturmiljøer er forbundet med hverandre. Det knytter seg store brukerinteresser til Glomma, spesielt drikkevann og jordbruksvanning, kraftproduksjon, reiseliv og friluftsinteresser. Årlig produseres det strøm tilsvarende ca. 10 prosent av Norges samlede vannkraftproduksjon. Glomma påvirkes av avløpsvann, forurensninger og erosjonsmateriale.

SR0_2561 / Vinca minor / Gravmyrt

Gravmyrt er en fremmed plante som på grunn av sin evne til å formere seg med jordstengler kan danne tette matter. Der den får fotfeste vil få andre planter overleve i undervegetasjonen. Her er den på vei ut gjennom gjerdet fra en hage.

BB 09 0129 / Arion vulgaris / Brunskogsnegl

Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, har spredd seg med jord og planter og blitt tallrik over store deler av Sør-Norge.

DSC_6576_P

Vegetasjonsrik bukt i Bogstadvann. Området huser mange sjeldne og rødlistede planter og invertebrater.

BB 11 0258

BB 07 0047

Strandpadder (Bufo calamita) kan på dagtid ligge oppå hverandre i skyggen av planter eller nedgravd for å holde på fuktigheten. Strandpadda kjennetegnes ved å være grå eller lysebrun, ha grønne øyne og karakteristisk lys midtstripe langsetter ryggen. Den er først og fremst knyttet til sanddyner og små klippeøyer. Strandpadda ligger ofte nedgravd i sanda om dagen. Den hopper ikke, men løper. Arten gyter i dammer med svakt brakt vann på strandenger. Strandpadde er funnet relativt tallrik langs kysten helt nord til Lysekil i Sverige, noen få mil fra Østfold. Arten kan tenkes også å finnes på norsk side. Med klimaendringene kan vi forvente at den etablerer seg i Norge.

BB 12 0229 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplanten i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen. I slikt ekstremt klima greier svært få andre planter seg. Klimaendringer truer imidlertid arten. Turgåer og Snøhetta i bakgrunnen.

SR0_2567 / Vinca minor / Gravmyrt

SIG_8972 / Polygala vulgaris / Blåfjær

Urterik kortvokst næringsfattig slåtteng med blåfjær i forgrunnen. Tørrenger som dette er viktig for en rekke krevende arter av planter, sopp og insekter.

BB 05 0111 / Saxifraga tridactylites / Trefingersildre

Trefingersildre (Saxifraga tridactylites) er en uvanlig karplante knyttet til kalkrike strandberg. Her 2 planter som er i ferd med å blomstre.

BB 12 0576 / Ranunculus glacialis / Issoleie

BB 15 0253 / Apis mellifera / Honningbie

Honningie som sanker nektar på løvetann i en veikant. Løvetann er en verdifull næringsplante for mange insekter om våren, før de fleste planter har beynt å å blomstre. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0577 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.