Søkeresultat

Antall bilder funnet: 4864

BB 06 0166 / Viburnum opulus / Korsved

Korsved er en løvfellende busk som normalt blir 2-3 m høy. Den vokser gjerne i skogkanter i moldrik og kalkholdig jord. Planten er ganske vanlig i lavlandet nord til Bodø.

bb648 / Cephalanthera longifolia / Hvit skogfrue

Hvit skogfrue

BB 12 0287 / Picea sitchensis / Sitkagran

Sitkagran i rasmark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no

BB 05 0185 / Acer platanoides / Spisslønn <br /> Leucanthemum vulgare / Prestekrage <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 05 0185 / Acer platanoides / Spisslønn
Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Trifolium pratense / Rødkløver

Småbruk med ugjødsla naturbeitemark dominert av prestekrage (Leucanthemum vulgare) og rødkløver(Trifolium pratense).

KA_170831_3 / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Bildet viser rynkerose som er bekjempet en gang med sprøytemidler. Bladene visner eller blir bleke i fargen. Oftest må det sprøytes over to omganger for å bli kvitt planten. I forgrunnen vises en plante som ikke har vært sprøytet og i bakgrunnen en plante som har vært sprøytet.

SR0_7192 / Pterygoneurum ovatum / Stjertmose

Stjertmose er en kalk- og varmekrevende mose med hovedutbredelse på strandnær åpen kalkmark i Indre Oslofjord og Tyrifjordsområdet.

BB_20170730_0413 / Sambucus racemosa / Rødhyll

Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.

bb106 / Lobaria pulmonaria / Lungenever <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

bb106 / Lobaria pulmonaria / Lungenever
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Merket turistforeningsløype, der det vokser lungelever (Lobaria pulmonaria) på ett eldre tre.

BB 15 0406 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Calluna vulgaris / Røsslyng

BB 15 0406 / Betula pubescens / Bjørk
Calluna vulgaris / Røsslyng

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

KA_220608_45 / Lemna trisulca / Korsandemat

Korsandemat er knyttet til middels næringsrikt, stillestående ferskvann, elle rvann som flyter svært langsomt. Det kan være avsnørte elveløp (kroksjøer), tjern og dammer i tilknytning til elvesletter, små skogsdammer, næringsrike bekker og dammer, grøfter og dreneringskanaler i kulturlandskapet. Vannet kan være middels base- og næringsrikt, men arten er ikke kalkkrevende. Habitatet er utsatt for inngrep: drenering, tørrlegging, gjenfylling, forurensning og for naturlig gjengroing. Kilde: www.artsdatabanken.no

bb502 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Blomstrende hvitveis (Anemone nemorosa).

BB_20160321_0072 / Corylus avellana / Hassel

Hasselbrus med hannrakler tidlig om våren. Mange arter av sopp, moser og lav er knyttet til hassel, spesielt gamle hasselkratt og hasselskog.

bb183 / Evernia divaricata / Mjuktjafs <br /> Picea abies / Gran

bb183 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Picea abies / Gran

Mjuktjafs (Evernia divaricata) vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

SIR_6019 / Crepis praemorsa / Enghaukeskjegg

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

BB 15 0294 / Bombus hortorum / Hagehumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 15 0294 / Bombus hortorum / Hagehumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Hagehumle som sanker nektar på rødkløver. Rødkløver er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

SIG_4127 / Silene nutans / Nikkesmelle

bb779 / Vicia pisiformis / Ertevikke

Ertevikke er en sjelden erteplante som vokser på berg og i skogkanter, som regel på baserik/kalkrik berggrunn ved Oslofjorden. Her ser vi plantens hvite blomster.

bb019 / Picea abies / Gran

Gammel gran med grovkornet sprekkebark i naturskog undersøkes av biologer.

KA_05_1_3182 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

KA_220405_16 / Viscum album / Misteltein

Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.