Alpegullregn er en femmed busk i ertefamilien som danner blomster i lange klaser. Planten er svært problemarisk enkelte steder, fordi den sprer seg ut i naturen danner tette bestander som konkurerer ut annen buskvegetasjon. Dette gjelder spesielt på øyene i Oslofjorden.

Mørkmispel eller mupinmispel er en flerårig busk fra Sentral- og Nord-Kina som blir opp til 4 m høy. Den er en slektning av den langt vanligere bulkemispel. Fruktene spres med fugl. Arten er kommet inn i ny tid som hageplante og har et stort potensiale i kyststrøk fra Oslofjorden til Trøndelag. Arten invaderer middels rike til rike skogtyper. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Kilde: Artsdatabanken.

Kubjelle (Pulsatilla pratensis) er en sjelden og varmekjær plane som finnes på enger og grunnlendt kalkmark langs Oslofjorden.

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

Strandtorn eller strandtistel langs Østfoldkysten i 2010. Denne forekomsten gikk tapt ett år senere som følge av utfylling av masser ! Arten lever langs sandstrender i ytre Oslofjorden, på Lista og Jæren. Den er forsvunnet de fleste steder der den har vokst, med den følge at utbredelsen har blitt sterkt oppdelt. Tilbakegangen skyldes primært slitasje/ødeleggelse i sammenheng med friluftsliv og gjengroing. På bildet kan den bli sterkt truet av den fremmede arten rynkerose.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Vårmarihånd (Orchis mascula) er en orkidé som vokser på åpen, tørr og gjerne kalkholdig jord i bl.a. skog og tørrbakker. Her på kalktørrenger og åpen kalkfuruskog ved Oslofjorden.

Sibirbergknapp er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Nebbhvalen har et karakteristirk kuppelrundet holde og et delfinlignende nebb. Nebbhvalen er blandt de store tannhvalene. Den er en dypdykkende hval som vanligvis holder seg utenfor kontinentalsokkelen. Her er hodet til et dyr som har strandet i Oslofjorden.

Ertevikke er en sjelden erteplante som vokser på berg og i skogkanter, som regel på baserik/kalkrik berggrunn ved Oslofjorden. Her ser vi plantens hvite blomster.

Bakkeknapp i blomst. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

Grann styltesopp er en sjelden sopp som fruktifiserer sent om høsten. De fleste norske funn er gjort på kalkrike strandberg (også kalt grunnlendt baserik naturmark) i Oslofjorden, der det ofte lever mange andre rødlistearter.

Ertevikke er en sjelden erteplante som vokser på berg og i skogkanter, som regel på baserik/kalkrik berggrunn ved Oslofjorden. Her ser vi plantens belger.

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

Gravbergknapp er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon. På bildet vokser den sammen med den svært sjeldne blomsten hvitmure og utgjør en trussel for bestande av hvitmure. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

Her blir det gjort funn av den sjeldne soppen grann styltesopp. De fleste norske funn er gjort på kalkrike strandberg i Oslofjorden, der det ofte lever mange andre rødlistearter. Arten fruktifiserer sent om høsten.

Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandenger, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.

Strandsonen i de indre deler av Oslofjorden er mange steder utilgjengelig på grunn av gjerder, strandhus og ulike privatiseringstiltak. Bildet er fra et parti på Nes i Asker.

Vivendel er en busk som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær og som du kan finne i løvskog, kratt, knauser og berg. I Norge kan du finne vivendel i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.