Søkeresultat

Antall bilder funnet: 150

KA_100805_6523 / Succisa pratensis / Blåknapp

Blåknapp er en vanlig art som en ofte finner på fuktig mark. Mest vanlig langs kysten opp til Vesterålen.

KA_100805_6522

I Oslomarka driver Oslomarkas Fiskeadministrasjon et utstrakt kultiveringsarbeide. Ørret settes ut i både store og små tjern og vann og det bedrives tynningsfiske i flere områder. Her er det tynningsfiske med elapparat i en tilførselsbekk til Småvann i Bærumsmarka.

KA_100808_5048

Padling er en flott måte å oppleve naturen på. Her er fra en padletur fra Tverrsjøen i Jevnaker kommune til Katnosa i Ringerike kommune.

KA_100808_5058

Padling er en flott måte å oppleve naturen på. Her er fra en padletur fra Tverrsjøen i Jevnaker kommune til Katnosa i Ringerike kommune.

KA_05_1_3662

Fluefiske i Sætervann i Bærumsmarka en tidlig sommerdag.

KA_100805_6526 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Cetraria islandica / Islandslav

KA_100805_6526 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Cetraria islandica / Islandslav

Røsslyng er en meget nøysom plante der den vokser på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge. På Vestlandet har lyngheiene (kystlynghei) med mye røsslyng fungert som viktige beiteområder for husdyr. I og med at røsslyngen er vintergrønn har den også fungert som vinterfor for husdyra, men et mindre aktivt utmarksbeite på Vestlandet har ført til at de tradisjonelle kystlyngheiene gror igjen. På bildet vokser den sammen med islandslav på berg.

bb157

Kafferast ved stille vann en tåkefull høstdag.

BB 05 0180 / Anthoxanthum odoratum / Gulaks <br /> Bistorta vivipara / Harerug <br /> Equus caballus / Hest <br /> Platanthera montana / Grov nattfiol

BB 05 0180 / Anthoxanthum odoratum / Gulaks
Bistorta vivipara / Harerug
Equus caballus / Hest
Platanthera montana / Grov nattfiol

Ugjødsla beitemarker har ofte en rik og verdifull flora, med bla. flere arter av orkideer. Her Grov nattfiol (Platanthera montana) og harerug.

bb814

Nattstemning med snødekte graner.

KA_08_1_2551

Tåka har lagt seg over lavlandet på Ringerike. Bildet er tatt fra vegen opp til Kleivstua i Nordmarka.

KA_08_1_2549

Tåka har lagt seg over lavlandet på Ringerike. Bildet er tatt fra vegen opp til Kleivstua i Nordmarka.

BB 12 0195 / Picea abies / Gran

Naturskog med kjempegraner som er satt av som bevaringsskog av Oslo kommune.

bb071 / Picea abies / Gran

Gammel naturskog av gran med store mengder død ved i alle stadier av nedbrytning er viktig livsmiljø for mange truede arter av sopp, lav og insekter.

KA_08_1_2547

Tåka har lagt seg over lavlandet på Ringerike. Bildet er tatt fra vegen opp til Kleivstua i Nordmarka.

BB 13 0238 / Alisma plantago-aquatica / Vassgro <br /> Luronium natans / Flytegro

BB 13 0238 / Alisma plantago-aquatica / Vassgro
Luronium natans / Flytegro

Flytegro er en flerårig vannplante i vassgrofamilien, som er svært svært sjeldent forekommende i Norge. I nyere tid er den bare er funnet i noen få innsjøer i Nordmarka og Lillomarka ved Oslo og noen dammer ved Larvik og Fredrikstad. Der de finnes kan de imidlertid gjerne opptre i massebestander på mange tusen planter. Arten vokser på relativt grunt vann og blir opptil 1 m høy, med blader og blomster som flyter på overflaten. Blomstene er hvite, med gul flekk ved basis av kronbladene. Arten er fredet i Norge. Bildet viser planten i miljø.

BB 12 0318 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0318 / Apis mellifera / Honningbie
Knautia arvensis / Rødknapp

Honningbie som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter. Honningbier kan opptre i store mengder og på den måten effektivt konkurrere med humler og andre pollinerende insekter. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.