Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 2580
KA 12 00 0002 / Letharia vulpina / Ulvelav
Ulvelav er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert i Honnsrøve naturreservat som har en av Nord-Europas største forekomster av arten.
KA_150704_127
Fiske en varm sommerkveld ved Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark like før sola går ned i horisonten.
KA_110830_3055
Granplantefelt på Vestlandet. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Istedet har skogbruket gjennom mange år drevet med systematisk skogplanting av gran. Skogplantingen er en trussel mot det biologiske mangfoldet da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt.
KA_07_1_0439 / Hepatica nobilis / Blåveis
Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.
KA_110829_3009
Skilt er en vanlig måte å begrense folks mulighet til å gå ute i naturen. Ifølge allemannsretten er det ferdselsrett på private veier i utmark. Her er det et skilt som står i Rambjøra landskapsvernområde.
KA_06_1_1120 / Campanula latifolia / Storklokke
Storklokke er en høyreist karplante som vokser på næringsrik og frodig grunn. Bildet er fra Sagvassdalen rett utenfor Galleriida naturreservat og viser en av de største forekomstene av storklokke så langt nord i Norge.
KA_160721_14
Skyformasjoner over Østfold sett fra Vestfold.
KA_220608_6 / Ovis aries / Sau
Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser sau som har funnet seg ly for sola under en vindskjev busk.
KA_140417_2299
Bølgene skyller sakte over steiner og sandstranda på Moutmarka i Færder nasjonalpark.
KA_160306_91 / Ovibos moschatus / Moskusfe
Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.
KA_200925_60 / Ovibos moschatus / Moskusfe
Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.
KA_100818_5700 / Helix pomatia / Vinbergsnegl
Vinbergsnegl, som er hjemmehørende lenger Sør i Europa, er spredd med mennesker nord til Sør-Norge som følge av at arten er en populær som matsnegl. Stedvis opptrer den tallrik.
KA_101011_6354
Nordre Øyeren naturreservat er Nordens største innlandsdelta. De tre elvene Glomma, Leira, og Nitelva renner inn i Nordre deler av Øyeren og danner et unikt deltaområde som har status som Ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Øyeren er også Norges mest artsrike innsjø med tanke på fisk hvor trolig 25 ulike arter lever. Det samme gjelder vannplanter hvor Øyeren er en av de mest artsrike innsjøene i Nord-Europa når det gjelder vannbotanikk. Minst 325 sump- og vannplanter er registrert. Området ble vernet som Nordre Øyeren naturreservat 5. desember 1975 og ble utvidet med Sørumneset naturreservat 2.oktober 1992. Reservatene omfatter total et areal på ca. 63,7 km2, og de ligger i Enebakk, Fet, Rælingen og Skedsmo kommuner. Her kan en se hvordan høstflommene oversvømmer jordene og deltaet. Bildet er fra Årnestangen.
KA_05_1_6287
Heimseteråsen naturreservat i Sigdal kommune er blant Nordens best dokumenterte områder med et meget høyt antall av rødlistede arter. En stor tetthet av død ved er en av grunnene til det rike mangfoldet av sjeldne arter. Her er det en grov furulåg som er gjenstand for undersøkelser.
KA_160306_86 / Ovibos moschatus / Moskusfe
Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en ku med kalv.
KA_191129_58 / Mergus merganser / Laksand
Ådalselva naturreservat er vernet for å bevare et viktig og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. Området er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler.
bb476
Gamle verneverdige naust.
KA_150407_74 / Fratercula arctica / Lunde
Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.
KA_140614_4781 / Stercorarius skua / Storjo
Storjoen hekker vanligvis nær kysten, ofte i tilknytning til en sjøfuglkoloni, men den kan også hekke i innlandet. Hekkeplassen er helst flate og åpne områder. Storjoen er en effektiv tyv og stjeler mat fra andre sjøfugl. Storjoen ble første gang funnet hekkende på Bjørnøya i 1970, på Loppa i Vest-Finnmark i 1975 og på Spitsbergen i 1976. Bestanden har siden vokst kraftig.
KA_120414_2068
En tau og en plankebit blir fort til en populær huske for barn.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.