Junkerdalsura naturreservat i Saltdal kommune i Nordland fylke er en meget kjent lokalitet med stort innslag av rike vegetasjonstyper som bl.a. ulike utforminger av kalkskog. Junkerdalen har en av Norges største forekomster av kalkbjørkeskog og utgjør en av Norges mest kjente plantelokaliteter. Området har stor botanisk artsrikdom med floristisk og plantegeografisk interessante arter.

Gode stier i nærområdene er viktige rekreasjonsveier i en travel hverdag. Her er det en som tar seg en joggetur.

Spettmeis er Norges eneste fugl som kan gå med hodet nedover på stammen. Det er en utpreget løvskogsfugl og foretrekker høyvokst, grovstammet gammel skog, men er også vanlig i kulturlandskap med innslag av store løvtrær. Spettmeisen er en standfugl og livnærer seg mye på eike- og hasselnøtter om vinteren. Spettmeisen er en hullruger og legger gjerne egg i fuglekasser. Er hullet for stort murer den igjen deler av åpningen.

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

Aksverionika er en karplante med hovedforekomst i Norge på kalkberg i indre Oslofjord.

Ulovlig vannscooterkjøring i Færder nasjonalpark. Vannscootere er blitt mer og mer vanlig langs kysten vår.

Liadalane naturreservat ligger i nedre del av elva Vinstra der den renner ut i Gudbrandsdalen. Bekkekløfta består bl.a. av rike løvskoger med et svært rikt artsmangfold. Bekkekløfter med sin varierte topografi og med sitt fuktige lokalklima er viktige leveområder for mange sjeldne og trua arter.

Nesøytjern naturreservat har mye rik sumpskog innenfor vernegrensene. Her forekommer det mange rødlistede karplanter som trives i den fuktige og gamle skogen. De rike sumpskogene har blitt sjeldne etter at skogbruket har grøftet en stor del av dem. I forgrunnen ser en den sjeldne bregnen myrtelg som trives i rike sumpskoger.

Småragg er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen. Der vokser den gjerne på gråor langs vassdragene.

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bestanden i Arktis har vært og er livskraftig.

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html

Liadalane naturreservat ligger i nedre del av elva Vinstra der den renner ut i Gudbrandsdalen. Bekkekløfta består bl.a. av rike løvskoger med et svært rikt artsmangfold. Bekkekløfter med sin varierte topografi og med sitt fuktige lokalklima er viktige leveområder for mange sjeldne og trua arter. Bildet viser detaljer fra kløfta med steiner og vann.

Seljepute er en flerårig og sjelden sopp som oftest vokser på selje og vier i fuktige skogområder. Den vokser på død ved som allerede er angrepet av andre sopper og da oftest tobakkbroddsopp (Hymenochaete tabacina). Her er den fotografert i Nordre Øyern naturreservat.

Våren er tid for kurtise for ærfuglen. Hannene følger tett på hunnen i håp om å få parret seg.

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra like under toppunktet og vi er klare for telemarkkjøring på vei ned.

Gammel barskog med mye død ved i Kolsåsstupene naturreservat.

Solnedgang på Runde med Rundabranden i høyre hjørne.

Engtjæreblom trives forekommer blant annet på tørre og grunnlendte enger, vegkanter og skogkanter på kalkfattig grunn.