Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 3354
P7151958 / Polyommatus icarus / Tiriltungeblåvinge
Den vanlige, men vakre tiriltungeblåvinge på næringssøk på en rødsveve i artsrik slåtteng. Som navnet tilsier har den bl.a. tiriltunge som vertsplante.
BB_20160710_0250 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Origanum vulgare / Bergmynte
Neslesommerfugl som søker nektar på bergmynte. Bergmynte er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfuglen er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger. Her i en blomsterbed i en hage.
BB_20160304_0358 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler
Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på et bjørkeblad.
BB_20220202_0013 / Quercus robur / Sommereik
Trær er oftest det viktigste innslaget av natur i tettbebyggelsen, og mange steder det eneste. Trær demper trafikkstøy og renser lufta. De er nær der vi bor, gir oss en grønn opplevelse og en helsemessig gevinst, uten at man må dra langt av gårde. De er bolig og bidrar til mat for utallige arter av fugler, insekter og andre arter i naturen. Store og gamle trær er spesielt verdifulle. Bildet viser en stor bygning, gamle trær og skyggen av flere gamle trær. To av disse trærne er omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Alle disse store trærne er verdifulle for biologisk mangfold. Det er derfor viktig at man ivaretar disse, og deres ofte omfattende rotsystem, når man skal gjennomføre bygningstiltak.
BB 05 0113 / Saxifraga tridactylites / Trefingersildre
Trefingersildre (Saxifraga tridactylites) er en uvanlig karplante knyttet til kalkrike strandberg. Her en blomstrende plante.
BB 14 0149 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel
Coenonympha hero / Heroringvinge
Heroringvinge som sanker nektar på hvitbladtistel. Heroringvinge forekommer helst på rik, fultig gressmark i østlige deler av Øst-Norge og indre Oslofjord. Arten er sterkt knyttet til kulturlandskapet og lever gjerne på slåttenger, enger i overgangen mellom våtmark og kulturlandskap og langs artsrike veikanter. Hvitbladtistel er en vikitg næringsplante for mange insektarter.
BB_20241205_0013 / Tilia cordata / Lind
Nedbygging av natur er en av de største truslene for biologisk mangfold og en årsak til naturkrisen. Her har verdifull edelløsvkog på kalkrik grunn måtte vike mot utbygging i forbindelse med bygging av nytt Rikshospital i Oslo. Aksjonister har hengt opp skilt for bevaring av trær inntil byggegropen.
BB_20160604_1619 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk
Ranunculus peltatus / Storvassoleie
Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk som vanligvis har en utpreget grønn farge med mørke flekker og en grønn stripe langs midten av ryggen. Hybridfrosk er oppstått som en krysning mellom de to artene damfrosk og latterfrosk, og er vanskelig å skille fra disse. Hybridfrosk er utbredt over hele Mellom-Europa øst til Moskva og nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten ble i 2003 introdusert fra Polen til Finnøy i Rogaland, sammen med damfrosk. Bildet viser hybridfrosk og storvassoleie.
KA_220531_34 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin
Bildet viser en skjærpiplerke på sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.
KA_130723_2159 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Bildet er fra endre del av Bjørnstigen.
_8020032 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Prestekrager på tørr, artsrik og fjellnær slåtteng
BB 12 0274 / Knautia arvensis / Rødknapp
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer
Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer som letter fra en rødknapp. Rødknapp er en attraktiv næringsplante for humler, sommerfugler og andre insekter. En biolog med hov i bakgrunnen, som kartlegger insektfaunaen.
SIG_6218 / Drymocallis rupestris / Hvitmure
Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Der den vokser på strandenger, strandberg og kalkrike enger. Her er den fotografert nord i Italia.
KA_08_1_0755 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Jordstøyp naturreservat i Larvik kommune har en flott, gammel edelløvskog med mye død ved og gamle, grove trær. En lang rekke sjeldne arter er funnet i reservatet av spesielt sopp og insekter. Bildet er fra toppartiet av Jordstøyp og viser en død ved rik utgave av naturtypen rik edellauvskog. Vegetasjonstypen er lågurt-eikeskog.
BB_20160710_0096 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Origanum vulgare / Bergmynte
Neslesommerfugl som søker nektar på bergmynte. Bergmynte er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfuglen er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.
BB_20191109_0142 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl som spiser bær av rogn.
BB 09 0187 / Sorbus aucuparia / Rogn
Turdus pilaris / Gråtrost
Rogn er en viktig matkilde for mange fugler om høsten og vinteren. Mengden rognebær varierer mye mellom ulike år. I år med mye rognebær venter mange gråtroster med å trekke sydover.
SIR_5072 / Chrysosplenium alternifolium / Maigull
Maigull er en vakker vårplante som trives i næringsrik og fuktig skog.
BB_20191202_0598 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Sorbus aucuparia / Rogn
Sidensvans som spiser rognebær. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.
BB 09 0362 / Acer platanoides / Spisslønn
Bilder viser frukter av lønn. Frukten inneholder frøet. Lønnefrukten har vinger som hjelper den å sveve bort fra morplanten med vind. Lønnefruktene kalles «skrueflyvere», og det skjønner vi lett når vi ser en frukt falle ned mot bakken. Frukten er botanisk sett en spaltefrukt, som ved modningen deles i to enfrøete delfrukter, hver med en vinge - den såkalte «nesen». Når delfrukten løsner, begynner den å rotere og fallhastigheten minsker. Derved faller den ikke rett ned under morplanten, men spres lengre bort hvor det kanskje er mer hensiktsmessig å gro på grunn av mindre skygge og konkurranse. Kilde: Naturhistorisk museum
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.
