Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3354

SIR_5625 / Crepis praemorsa / Enghaukeskjegg

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

BB 05 0274 / Barbarea vulgaris / Vinterkarse

Bekjempelse av den fremmede planten vinterkarse (Barbarea vulgaris), som økte i mengde etter rydding av gammel, kulturmark. Året etter tiltak var mengden vinterkarse gått kraftig tilbake, mens planten fremdeles var tallrik i inntilliggende områder der det ikke var luket. Dette viser at bekjempelsestiltak kan ha effekt.

_8020028 / Gentianella campestris / Bakkesøte <br /> Leucanthemum vulgare / Prestekrage

_8020028 / Gentianella campestris / Bakkesøte
Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Bakksøte og prestekrage på tørr, artsrik og fjellnær slåtteng

BB_20221019_0001 / Acer platanoides / Spisslønn

For opprettholdelse av en grønn by er det nødvendig at eldre trær og deres rotsoner sikres i forbindelse med anleggsarbeider. Oppsetting av anleggsgjorde i god avstand fra trestammer er derfor et viktig tiltak.

BB_20190731_0035 / Lepidium latifolium / Strandkarse <br /> Phedimus spurius / Gravbergknapp

BB_20190731_0035 / Lepidium latifolium / Strandkarse
Phedimus spurius / Gravbergknapp

Verneområde med åpen grunnlendt kalkmark der strandkarse (forgrunnen) og den fremmede arten gravbergknapp (bakgrunnen) har tatt over den naturlige artsrike kalkfloraen. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20160617_0005 / Filipendula vulgaris / Knollmjødurt <br /> Lotus corniculatus / Tiriltunge <br /> Trifolium medium / Skogkløver

BB_20160617_0005 / Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Lotus corniculatus / Tiriltunge
Trifolium medium / Skogkløver

Indre Oslofjord har kalkrik bergrunn med rik og svært verdifull flora og tilhørende insektfauna. Naturområdene er imidlertid truet av av utbygging, samt at utbygging av nærområdene fører til økt bruk, slitasje og spredning av fremmede planter fra boligområdene. Bildet viser grunnlendt kalkmark med store mengder knollmjøurt, som er en god indikator for slike verdifulle miljøer, og kraner som bidrar til boligutbygging på inntilliggende arealer.

BB 05 0103 / Primula veris / Marianøkleblom

Kulturlandskapsplanten marianøkleblom (Primula veris) forsvinner hvis ikke oppslag av unge løvtrær fjernes, slik at lyset slipper ned.

SIG_1550 / Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av enten tregjøkhumle eller markgjøkhumle på rødknapp i artsrik slåtteng.

SR0_4273 / Swida sanguinea / Villkornell

Villkornell har hatt en betydelig tilbakegang som forventes å fortsette. I Norge er villkornell begrenset til Sør-Østlandet og mest til Oslofjordområdet. Den er knyttet til edellauvskog i den klimatisk mest gunstige delen av landet. Mye av tilbakegangen skyldes nedbygging av forekomster i Oslo- og Grenlands-områdene.

SIG_9220 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

Urterik eng med storengkall, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.

KA_100523_3390 / Armeria maritima / Fjærekoll

Fjærekoll eller strandnellik vokser langs kysten på strandberg, strandenger og tørr sandmark. Den er vanlig langs kysten nord til Troms.

BB_20160712_0059 / Thymus serpyllum serpyllum / Smaltimian

Smaltimian er en av to underarter av småtimian som forekommer i Norge, der den andre er Tanatimian. Smaltimian er vidt utbredt i Europa, men i Norge er det bare gjort noen få funn i Sør-Norge.

KA_07_1_0530 / Saxifraga osloënsis / Oslosildre

Oslosildre er en sjelden plante knyttet til kulturlandskap og strandenger som Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på. I Norge finnes arten bare i indre Oslofjord. Arten er knyttet til kalkrike strandberg og tørrenger. Arten er sterkt utsatt for gjengroing, og har trolig gått tilbake som følge av opphør av skjøtsel og gjengroing av enger. Her er den fotografert i Heggholmen naturreservat.

BB 15 0372 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Geum rivale / Enghumleblom

BB 15 0372 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Geum rivale / Enghumleblom

Åkerhumle på enghumleblom. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20160712_0205 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i blomst. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

SR0_1196 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

En gang var parkslirekne en spennende nykommer i hagene, der den fort vokser seg litt for stor. Fra utkast fra hager er den blitt spredt særlig i kyst- og fjordstrøk. Her blir den stadig vanligere. Parkslirekne kan i løpet av få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter. Det enorme strøfallet endrer også jordsmonnets struktur og sammensetning. Her dekker den ironisk nok til et skilt der det står all tømming forbudt.

BB_20170618_0094-2 / Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

En blomsterflue som søker etter nektar på skogstorkenebb.

BB_20220731_0110 / Melilotus albus / Hvitsteinkløver <br /> Melilotus officinalis / Legesteinkløver

BB_20220731_0110 / Melilotus albus / Hvitsteinkløver
Melilotus officinalis / Legesteinkløver

Legesteinkløver stammer trolig fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er en toårig art med rikelig frøreproduksjon. Arten kom iutgangspunktet inn i landet med ballastjord, men har trolig også kommet inn med korn, grasfrø, som fôr. Fruktene spres hovedsakelig med transportmidler. Invasjonspotensialet er stort. Den kan danne store bestander i skrotemark, langs toglinje og veikanter, på grunnlendt kalkmark og i andre skrinne engmiljøer, der den kan fortrenge naturlig vegetasjon og føre til nitrofiering. Bildet viser store mengder kvisteinkløver langs en veikant, der den på dette stedet vokser sammen med hvitsteinkløver.

SIG_1551 / Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av enten tregjøkhumle eller markgjøkhumle på rødknapp i artsrik slåtteng.

_SRE8510 / Gentiana purpurea / Søterot

Søterot har rundt 50% av sin globale populasjon i Norge (og én forekomst i Sverige), resten sitter i sentral- og søreuropeiske fjell. Den er begrenset til Sør-Norge fra indre Agder nord til Gudbrandsdalen (Op Ringebu og Vang) og SF Sogn og med noen forekomster i ST Midtre Gauldal. Den kan ha vært mer sammenhengende tidligere, men røttene er blitt samlet til medisinsk bruk i alle fall fra 1500-tallet, trolig enda mye tidligere. Innsamling er fortsatt en trussel. Planten er ekstremt bitter og unngås av dyr på beite. Den favoriseres derfor sterkt ved beiting og går tilbake på grunn av gjengroing når beite opphører. (kilde: www.artsdatabanken.no)

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.