Søkeresultat

Antall bilder funnet: 309

BB 12 0255 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0255 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter apollosommerfuglen på prestekrage.

BB 13 0510 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinner foretrekker solrike enger, gjerne der det er noe sandholdig jord. I Norge er den funnet noen få steder langs kysten i Sør-Norge, med sin hovedforekomst i Ytre Oslofjord. Larvene lever på svineblom-arter, helst på landøyda. Både den voksne og larven har sterke farger som signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Den voksne sommerfuglen flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv.

SIR_6185 / Melitaea diamina / Mørk rutevinge

Mørk rutevinge lever på vendelrot. Biotopen er fuktige skoglysninger der vertsplanten vokser. Utbredelsesområdet omfatter den østligste delen av Sørlandet, den sørligste delen av Østlandet med enkelte utløpere opp i Hallingdalen og Valdres. På Vestlandet er arten påvist en del steder inne i fjordene i Hardanger, Sogn og Sunnmøre. Idag er dette store utbredelsesområdet brutt opp i små flekker, og arten er i tilbakegang. Gjengroing er sannsynligvis den største årsaken til tilbakegangen.

BB_20180715_0251 / Cirsium arvense / åkertistel <br /> Satyrium w-album / Almestjertvinge

BB_20180715_0251 / Cirsium arvense / åkertistel
Satyrium w-album / Almestjertvinge

Almestjertvinge er en art av dagsommerfugler i familien glansvinger. Oversiden er brun og bakvingene har et lite vedheng, en «stjert». Undersiden er lysebrun med en karakteristisk, hvit W-formet strektegning. Bakvingens underside har dessuten et iøynefallende oransje kantbånd. De voksne sommerfuglene flyr fra juli til august. De oppholder seg rundt trekroner i løvskog, parker og hager med alm, men kan også være næringssøkende på blomster (her åkertistel). Larvene lever av og på alm. Arten er lokal og temmelig sjelden på Sørlandet og Østlandet nord til Hamar.. Kilder: Store Norske Leksikon og Artsdatabanken

BB 12 0250 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB 12 0250 / Knautia arvensis / Rødknapp
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer som letter fra en rødknapp. Rødknapp er en attraktiv næringsplante for humler, sommerfugler og andre insekter. En biolog med hov i bakgrunnen, som kartlegger insektfaunaen.

BB 12 0258 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0258 / Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB_20160701_0161 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk <br /> Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

BB_20160701_0161 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på bjørk.

SIR_3001 / Fomes fomentarius / Knuskkjuke <br /> Scardia boletella / Knuskkjukemøll

SIR_3001 / Fomes fomentarius / Knuskkjuke
Scardia boletella / Knuskkjukemøll

Klekkehull etter sommerfuglen knuskkjukemøll på toppen av knuskkjuke som vokser på død ved av bjørk eller bøk. Arten er knyttet til gamletrær med knuskkjuke på varme steder i lavlandet.

KA_08_1_1482 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinneren foretrekker solrike enger, og larvene lever gjerne "i flokk" på svineblom-arter, helst på landøyda. Arten flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv. Både den voksne og larven signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Kilde: Wergeland Krog, O.M. 1999. Karminspinner Tyria jacobaeae, ny klekkelokalitet og ny vertsplante.Natur i Østfold 18(1): 77-78.

KA_090820_2483 / Papilio machaon / Svalestjert

Svalestjerten er en av våre virkelig flotte og store sommerfugler. Finnes gjerne langs myrområder, bekker, elver og innsjøer. Søker også til blomsterrike steder og fuktige enger. Den treffes ofte langs kysten (Østlandet/Sørlandet). Larvene lever i juni-juli på ulike skjermplanter. Det ser ut til at den foretrekker mjølkerot, kvann og sløke. Sommerfuglen har lang flyvetid, fra slutten av mai til ut i juli måned. En sjelden 2. generasjon kan opptre i august og september. Kilde: http://www.nhm.uio.no/norlep/index.html

KA_160722_98 / Pieris brassicae / Stor kålsommerfugl

Stor kålsommerfugl er en av våre vanlige dagsommerfugler. Her er det to som parrer seg i en fin blomstereng på Store Færder i Færder nasjonalpark.

BB 13 0086 / Scolitantides orion / Klippeblåvinge

Klippeblåvinge som varmer seg på en stein. Sommerfuglen har en karakteristisk rad med svarte flekker langs vingekanten, både på framvingen og bakvingen. Klippeblåvinge er en av våre to sjeldneste blåvinger. Arten var tidligere utbredt langs Øst- og Sørlandskysten fra svenskegrensa til Aust-Agder. Etter 1970-tallet har arten gått kraftig tilbake, og i dag er den kun kjent fra to begrensede områder i Østfold og Aust-Agder. Klippeblåvingen flyr i mai-juni på åpne klipper og svaberg langs kysten. Larven lever på smørbukk. Kilde: Artsdatabanken

SIG_2976 / Fomes fomentarius / Knuskkjuke <br /> Scardia boletella / Knuskkjukemøll

SIG_2976 / Fomes fomentarius / Knuskkjuke
Scardia boletella / Knuskkjukemøll

Klekkehull etter sommerfuglen knuskkjukemøll på toppen av knuskkjuke som vokser på død ved av bjørk eller bøk. Arten er knyttet til gamletrær med knuskkjuke på varme steder i lavlandet.

BB 10 0335 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Bombus lucorum / Lys jordhumle <br /> Thymus pulegioides / Bakketimian

BB 10 0335 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Bombus lucorum / Lys jordhumle
Thymus pulegioides / Bakketimian

Lys jordhumle hann og neslesommerfugl som sanker nektar på bakketimian. Bakketimian er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lys jordhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt i Norge unntatt høyt til fjells. Den kan være svært vanskelig å skille fra de andre jordhumlene, men hannen er karakteristisk med sin påfallende lyse ansiktsbehåring. Kilde: Artsdatabanken.

BB 13 0535 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge

Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.

BB 13 0582 / Polygonia c-album / Hvit c <br /> Succisa pratensis / Blåknapp

BB 13 0582 / Polygonia c-album / Hvit c
Succisa pratensis / Blåknapp

Bildet viser sommerfuglen hvit c, som søker etter nektar på blåknapp. Blåknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter. Hvit C er en ganske stor dagsommerfugl. Vingene er brunoransje med svarte flekker og sterkt flikete ytterkanter. Undersiden er mørkt brun der bakvingene har en iøynefallende, liten, hvit, C-formet tegning. Arten opptrer i hele Sør-Norge, men er noe lokal og vanligst i lavlandet på Sør- og Østlandet. De overvintrer som voksne og sees alt tidlig om våren. Larvene lever på nesle, samt en rekke trær og busker.

KA_160722_107 / Centaurea jacea / Engknoppurt <br /> Pieris brassicae / Stor kålsommerfugl

KA_160722_107 / Centaurea jacea / Engknoppurt
Pieris brassicae / Stor kålsommerfugl

Stor kålsommerfugl er en av våre vanlige dagsommerfugler. Her er det to som gjør seg klar til parring i en fin blomstereng på Store Færder i Færder nasjonalpark.