Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1101

KA_110806_7202 / Astacus astacus / Edelkreps

Norge er en av få nasjoner som fortsatt har en livskraftig bestand av edelkreps. Den er blant annet truet av forurensning og krepsepest. Krepsepest spres via den innførste signalkrepsen som selv ikke blir rammet av sykdommen, men som er bærer av den. Derfor er det viktig å hindre spredning av signalkrepsen til nye vassdrag.

KA_120813_2996 / Psophus stridulus / Klapregresshoppe

Klapregresshoppe er en ganske stor og klumpete gresshoppe, med røde vinger og en karakteristisk klaprende lyd. Hannen er svært mørk, med hvite tverrstriper på beina, mens hunnen er lysere brun. Arten er knyttet til varme, sørvendte tørrenger på Østlandet. Arten trues av gjengroing og utbygging og har sannsynligvis hatt en betydelig tilbakegang.

BB 15 0190 / Bombus jonellus / Lynghumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 15 0190 / Bombus jonellus / Lynghumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Lynghumle som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lynghumle er en forholdsvis liten humle som er utbredt og vanlig i områder med mye røsslyng fra kysten og opp til fjellet. Den har fargetegninger som hagehumle, men skiller seg fra denne på kort og bredt ansikt og kortere tunge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_220527_23 / Aagaardia protensa <br /> Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_23 / Aagaardia protensa
Allium ursinum / Ramsløk

Ramsløk vokser i næringsrik moldjord i skyggefull løvskog. Den lukter sterkt løk og brukes bl.a. til matlaging, noe som har gjort den veldig utsatt for sanking. Ramsløk er vanlig i midtre del av Europa og i Norge finner vi den langs kysten nord til Nord-Trøndelag.

BB 12 0300 / Bombus consobrinus / Lushatthumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0300 / Bombus consobrinus / Lushatthumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Lushatthumle, med sin ekstremt lange tunge, er spesialist på tyrihjelm og følger plantens utbredelse i hele Norge. I den tiden tyrihjelm ikke blomstrer henter den nektar på andre planter, som i dette tilfellet rødknapp. Denne store humla er lett å skille på fargetegningene, der den brunoransje fargen kun brytes av et svart bånd etterfulgt av en gråhvit bakstuss.

KA_100618_3905 / Leptinotarsa decemlineata / Koloradobille

Coloradobillen er et fryktet skadedyr på poteter nedover i Europa. Det dukker opp enkeltindivider opp i Norge fra tid til annen, men den har ikke klart å etablere seg her ennå. Med et varmere klima er det mulig at dette blir et alvorlig skadedyr i Norge også. Den som finner coloradobille i Norge har plikt til å melde fra om dette til plantevernmyndighetene.

BB 13 0379 / Bombus soroeensis / Lundhumle <br /> Campanula rotundifolia / Blåklokke

BB 13 0379 / Bombus soroeensis / Lundhumle
Campanula rotundifolia / Blåklokke

Lundhumle som sanker nektar på blåklokke. Lundhumle er en forholdsvis liten art som kommer for fullt relativt seint på sommeren. Den er særlig glad i planter som blåklokker, storkenebb og geitrams. Med sine gule og svarte bånd er den vanskelig å skille fra jordhumlene, men det gule båndet på bakkroppen er ofte brutt i midten. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0302 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Seseli libanotis / Hjorterot

BB 12 0302 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Seseli libanotis / Hjorterot

Mørk jordhumle som sanker nektar på hjorterot, en kurvplante som i Norge bare finnes i Oslo-området. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus. Kilde: Artsdatabanken

P5051459 / Dendrochernes cyrneus / Barkskorpion

Barkskorpion er knyttet til gammel og åpen furuskog, og finnes helst under løs bark.

BB 12 0294 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0294 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp i en artsrik slåtttemark. Ruinene av Margaretakirken i Maridalen sees i bakgrunnen. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

BB 15 0237 / Bombus jonellus / Lynghumle <br /> Bombus pratorum / Markhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 15 0237 / Bombus jonellus / Lynghumle
Bombus pratorum / Markhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

To av våre vanligeste humlearter, lynghumle og markhumle, som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lynghumle er en forholdsvis liten humle som er utbredt og vanlig i områder med mye røsslyng fra kysten og opp til fjellet. Den har fargetegninger som hagehumle, men skiller seg fra denne på kort og bredt ansikt og kortere tunge. Markhumle er en liten humle som er svært vanlig i hele landet. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

KA_090622_1345 / Myrmeleon bore / Strandmaurløve

Maurløver er dårlige flygere og en finner dem som regel tett på der de levde som larve. Det er larven som er lettest å se der den lager en fangstgrop i løs sand. I bunnen sitter larve og fanger dyr som faller nedi, som regel maur. Larven har kraftige kjever. Dette er larven av starndmaurløven som er meget sjelden i Norge. Den finnes bare på havstrender på noen få lokaliteter på Østlandet.

BB 15 0142 / Bombus distinguendus / Kløverhumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 15 0142 / Bombus distinguendus / Kløverhumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Kløverhumle hann søker etter nektar på rødkløver. Kløverhumle er meget karakteristisk og vakker med sin blekbrune til gullaktige farge som brytes av et tydelig svart bånd mellom vingefestene og ytterligere fem svarte bånd på bakkroppen. Arten har gått sterkt tilbake i senere tid, og den kjennes i dag kun fra noen få lokaliteter på Østlandet og i Trøndelag. Den finnes nesten alltid i tilknytning til rike forekomster av rødkløver. Kilde: Artsdatabanken

KA_100618_3906 / Leptinotarsa decemlineata / Koloradobille

BB_20170430_0003 / Pacifastacus leniusculus / Signalkreps

Signalkreps er svært lik edelkreps. Den har imidlertid et glattere skall på klørne og mangler karakteristiske pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode- og ryggskjold. Voksen signalkreps har i tillegg en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis. Bildet viser et ung dyr med små klør. Signalkreps er en nordamerikansk art av ferskvannskreps som trives både i elver og innsjøer. Introduksjon av signalkreps er en stor trussel mot edelkreps, da den i de aller fleste tilfeller er bærer av krepsepest. Krepsepest er en sykdom som er dødelig for edelkreps og andre europeiske ferskvannskreps. Kilde: Artsdatabanken

KA_160906_13 / Vespa crabro / Geithams

Geithamsen er Europas største stikkeveps. I Norge har den før 2007 ikke vært observert sikkert siden 1911, men fra 2007 har det blitt observert et økende antall individer. Den er i 2017 antatt etablert i Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud og er forventet å spre seg videre. Den bygger bol først og fremst i hule trær. På bildet har den etablert seg i et gammelt hakkespettreir som den har tettet igjen.

KA_08_1_1482 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinneren foretrekker solrike enger, og larvene lever gjerne "i flokk" på svineblom-arter, helst på landøyda. Arten flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv. Både den voksne og larven signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Kilde: Wergeland Krog, O.M. 1999. Karminspinner Tyria jacobaeae, ny klekkelokalitet og ny vertsplante.Natur i Østfold 18(1): 77-78.

KA_pumicatus_over / Stomis pumicatus

Stomis pumicatus er en av løpebillene våre. Billen er fotografert fra billesamlingen til Arne Laugsand.

KA_160906_7 / Vespa crabro / Geithams

KA_090622_1366 / Lestes dryas / Sørlig metallvannymfe

Sørlig metallvannymfe er en av våre sjeldne øyenstikkere. I nyere tid er den kun kjent fra et fåtalls lokaliteter fra gol kommune i nord og ned til Tjøme og Hvaler. Habitatet er små, grunne og næringsrike dammer.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.