Barn plukker kvister til geiter på naturbeitemark.

Sprikepiggfrø har hatt en markert nedgang i funnfrekvens de siste tiårene, og fordi den er knyttet til habitater som er sårbare eller i tilbakegang. Arten har vært relativt hyppig i kulturlandskapet i baserike områder nord til Trøndelag.

Styvingstrær i bratt liside på vestlandet som er i aktiv hevd.

Kalktørrerenger er artsrike mljøer og blodstorkenebb er en av karakterartene på disse engene. Den er helst knyttet til de noe frodigere utgavene og vanlig i kantkratt.

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Rødsveve er utbredt i fjelltraktene i Sør-Norge og vokser gjerne i tilknytning til artsrike naturenger i kulturlandskapet. På bildet er den fra en noe baserik beite/slåttemark.

Artsrike slåttemarker finnes som skjøttes ekstensivt finnes også sørover i Europa, spesielt i fjellområdene. Her fra nord i Italia.

Et lite barn leker i høyet like etter slåtten.

Squamarina gypsacea (lys lav) er en sørlig, varmekjær kalkbergart kun kjent fra noen svært få funn på kalkberg i Buskerud og Telemark. Arten forekommer ellers i Norden på noen få lokaliteter på Öland, Gotland og Södermanland.

Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

Klokkesøte er knyttet til næringsfattig myr, næringsfattig kyst-fukthei, dynetrau og til innsjøstrender. Frøene til klokkesøte er kortlevde og er kun spiredyktige i ett til to år. Frøene er avhengig av flekker med naken mark for å spire og er følgelig begunstiget av forstyrrelser i marksjiktet. Klokkesøte drar derfor fordel av for eksempel lyngbrenning og beiting. Kilde: www.artsdatabanken.no Bildet viser klokkesøte i et felt hvor det relativt nylig har vært gjennomført lyngbrenning.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp i en artsrik slåtttemark. Ruinene av Margaretakirken i Maridalen sees i bakgrunnen. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Islandshest på urterikt fjellbeite.

Tresatt naturbeitemark eller hagemark med beitende sau. Her med kalkrike kanuser med flere rødlistede lavarter-

Steinvika naturreservat har store kvaliteter knyttet til sjeldne lav på eksponerte kalkberg. Men forekomstene er truet av gjengroing av busk og kratt.

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

Kalkskrent med åpen kalkmark mot Eidangerfjorden.

Barn plukker kvister til geiter på naturbeitemark.