Søkeresultat

Antall bilder funnet: 480

_A230026 / Phellinus pini / Furustokkjuke

Furu angrepet av furustokkjuke. Soppen skaper råte i kjernen på treet og gjør treet attraktivt for spetter. På den måten er furustokkjuke en viktig ingeniør i skogen.

PB150063

Ved hogst av gammel naturskog med furu blir det mange steder hvor det er litt jordsmonn plantet gran i etterkant. Dette treslagsskiftet er mange steder en trussel for produktive furuskoger og tilhørende artsmangfold.

BB 12 0288 / Picea sitchensis / Sitkagran

Plantet sitkagran som har erstattet deler av svært verdifull naturbeitemark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no

SIR_7499 / Cortinarius aureofulvus / Gullslørsopp

Gullslørsopp danner mykorrhiza med gran og furu, i kalkskog (-rik lågurtskog).

SIG_0111 / Phellodon secretus / Huldresølvpigg

Huldresølvpigg vokser under død ved av furu i sandfuruskog.

KA_100514_2623 / Picea sitchensis / Sitkagran

Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Istedet har skogbruket gjennom mange år drevet med systematisk skogplanting av gran. Skogplantingen er en trussel mot det biologiske mangfoldet da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt.

SIG_0241 / Cladonia parasitica / Furuskjell

Laven furuskjell vokser på godt nedbrutte, men harde, gamle dødvedstokker av furu.

KA_111104_4267 / Picea sitchensis / Sitkagran

SIG_0113 / Phellodon secretus / Huldresølvpigg

Huldresølvpigg vokser under død ved av furu i sandfuruskog.

SIG_7980 / Sarcodon pseudoglaucopus

Kalkfurustorpigg Sarcodon illudens, danner mykorrhiza med furu, trolig mest i rik sandfuruskog og kalkfuruskog.

SIG_0808 / Artomyces cristatus / Furutrompetkølle

Furutrompetkølle på død ved av furu. Arten er knyttet til gammel furunaturskog i lavlandet.

DSC_7123 / Skeletocutis stellae / Taigakjuke

Taigakjuke er en sopp knyttet til lokaliteter med god kontinuitet i død ved av gran eller furu. Her avbildet på gran.

SIG_2533 / Tricholoma joachimii / Sienamusserong

Sienamusserong danner mykorrhiza med furu, i tørr kalkfuruskog, kantskog mot kalktørreng og varme lågurtfuruskoger i fjordlier."

SIG_2543 / Tricholoma joachimii / Sienamusserong

Sienamusserong danner mykorrhiza med furu, i tørr kalkfuruskog, kantskog mot kalktørreng og varme lågurtfuruskoger i fjordlier."

SIG_2763 / Gautieria graveolens <br /> Gautieria morchelliformis / Gropeknoll

SIG_2763 / Gautieria graveolens
Gautieria morchelliformis / Gropeknoll

Gropeknoll (“løvkorallknoll”) Gautieria morchelliformis er en underjordisk (hypogeisk) sopp som står svært nær de overjordiske korallsoppene. Arten danner mykorrhiza med lind, hassel og muligens furu; mest i kalklindeskog som på bildet.

KA_100513_2624-2628 / Picea sitchensis / Sitkagran

KA 01 00 0014

Gammel furu i kanten av en myr. Bildet er fra Honnsrøve naturreservat i Skjåk kommune.

_8291065

Liggende død ved av furu av kelo-type på hogstflate etter hogst av gammel brannpåvirket naturskog.

KA_230822_3 / Tragosoma depsarium

Trebukken Tragosoma depsarium utvikler seg i gamle og grove, middels nedbrutte stammer av furu som ligger soleksponert. Arten er funnet flere steder på Sørøstlandet i nyere tid, og har sine kjerneområder i Drangedal, Farris-området og i Notodden. Det kan se ut til at arten har forsvunnet fra Hedmark, og den gått kraftig tilbake i Akershus. Arten antas å være i tilbakegang fordi utbredelsesområdet er begrenset til pressområder som reduseres i areal og kvalitet på grunn av en kombinasjon av skogbruk, plukkhogst og utbygging. Samtidig er skog som ikke har vært flatehogd i reduksjon. Gran sprer seg inn i furuskoger og skygger ut furulæger og det plantes gjerne gran der det hogges furuskog. Skogbrannbekjempelse er på lengre sikt også negativt for arten. Kilde: Artsdatabanken.no

KA_obscura / Mycetochara obscura

Skyggebiller (Tenebrionidae) er en svært artsrik gruppe av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking. Når det gjelder størrelse og utseende varierer disse billene sterkt, men et fellestrekk er at frem- og mellomføttene (tarsene) er fem-leddet, bakføttene fire-leddet. Mycetochara obscura tilhører underfamilien skyggebiller og er kun kjent fra Troms, Sør-Trøndelag og Buskerud. Alle nyere funn er gjort med feller i naturskog av furu. Utvikles i morken og soppinfisert ved i grove og hule bartrær, i Sverige også påvist i bjørk, osp og eik. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg. Kilde www.artsdatabanken.no og www.wikipedia.no

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.