Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 3357
KA_100630_4903 / Rosa rugosa / Rynkerose
Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon.
KA_08_1_1418 / Astragalus glycyphyllos / Lakrismjelt
Lakrismjelt er en blomst som vokser på solrike lokaliteter og da gjerne i steinete, næringsrik jord i skogbryn og veikanter.I indre oslofjord er det vertsplante til bl.a. lakrismjeltblåvingen som ikke har vært sett i Norge siden 2007.
BB 13 0505 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn
Det er plantet mye platanlønn i Norge. Spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg ut i naturen og kan erstatte stedegen skogvegetasjon.
bb605 / Daphne mezereum / Tysbast
Tysbast (Daphne mezereum) er en busk med fiolette blomster som springer ut på bar kvist tidlig om våren. Den vokser helst i skog på litt næringsrik jord.
BB_20190709_0003 / Alnus incana / Gråor
Bildet viser oreskog langs Sørkedalselva, som er smittet av Phytophthora sp. og der det fleste oretrær er døde eller skadet. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.
BB 10 0384 / Cotoneaster horizontalis / Krypmispel
Krypmispel er trolig et kompleks av flere arter, alle fra Kina. Det er en langlevd hagemispel med stor frøproduksjon. Krypmispel er invasiv på grunnlende, på bergknauser og i sprekker i bergvegger, i kantkratt og i lysåpen skog, særlig på kalkgrunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Arten er særlig ekspansiv på tørt, baserikt grunnlende i Sørøst-Norge, en utsatt naturtype med stort innslag av sjeldne og sårbare arter. Kilde: Artsdatabanken
BB_20160419_0289 / Bombus lucorum / Lys jordhumle
Salix caprea / Selje
Lys jordhumle som sanker pollen fra seljens lodne hannrakler. Disse gåsungene er livsviktige for humler, sommerfugler og andre insekter tidlig om våren når det er få andre næringsrike blomster. Derfor er det viktig å ta vare på selja. Lys jordhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt i Norge unntatt høyt til fjells. Den kan være svært vanskelig å skille fra de andre jordhumlene, men hannen er karakteristisk med sin påfallende lyse ansiktsbehåring. Kilde: Artsdatabanken.
KA_150609_18 / Myrrhis odorata / Spansk kjørvel
Spansk kjørvel hører hjemme i fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og ere n gammel kulturplante some er blitt dyrket og brukt langt utenfor dens naturlige område. I Norge forekommer den hyppig I lavlandet på Vestlandet og mer spredt i Sør- og Midt-Norge. Planten etablerer seg lett utenfor hager og danner tette bestander som konkurrerer ut ut de fleste andre arter. Bildet viser planten med frøkapslser
BB 12 0401 / Hesperis matronalis / Dagfiol
Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst urt, rikelig frøformering og har evnen til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.
KA_140820_1470 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø
Kjempespringfrø er en fremmed art som sprer seg svært raskt langs vassdrag. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser kjempespringfrø som har fulgt med infiserte fyllmasser og som sprer seg videre langs den lille bekken i grøftekanten.
BB_20181014_0098 / Alnus incana / Gråor
Bildet viser karakteristiske symptomer etter Phytophthora på barken av gråor, bestående av tjærefargete flekker og sprekker. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.
SIG_4177 / Valeriana officinalis / Legevendelrot
Legevendelrot vokser i nokså til meget tørr grasmark, ofte på grunnlende og oftest på noe baserik grunn. Legevendelrot er en gammel kulturplante og sannsynligvis innført i Norge, men godt før 1800 (kanskje middelalderplante). Den er knyttet til eldre kultursteder, ofte tidligere klosterplasser og tidligere kirkegods.
KA_090624_1449 / Drymocallis rupestris / Hvitmure
Phedimus spurius / Gravbergknapp
Gravbergknapp er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon. På bildet vokser den sammen med den svært sjeldne blomsten hvitmure og utgjør en trussel for bestande av hvitmure. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.
SIG_6427 / Carlina vulgaris / Stjernetistel
Stjernetistel i åpen grunnlendt kalkmark med kalkgrus.
BB 14 0095 / Rubus idaeus / Bringebær
For mange familier er bærplukking en viktig friluftsaktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på syltetøy, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her plukkes villbringebær under en høyspentlinje.
BB_20181014_0078 / Alnus incana / Gråor
Bildet viser karakteristiske symptomer etter Phytophthora på barken av gråor, bestående av tjærefargete flekker og sprekker. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.
SIG_6777 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie
Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åkerholme på kalkgrunn.
KA_220405_13 / Viscum album / Misteltein
Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.
KA 13 00 0010 / Clematis sibirica / Skogranke
Skogranke fra bekkekløften Bergdøla. I Norge vokser skogranke kun i Gudbrandsdalen. Den trives i fuktige miljøer.
KA_110608_2909 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø
Legesteinfrø har meget spredt forekomst i dal- og fjordstrøk fra nedre Østlandet (og isolert på Sørlandet) til midt-Troms. De fleste forekomstene er i rik lauvskog og barskog, noen i skogkanter. På bildet vokser den i vegkanten på Nesøya. Kilde: www.artsdatabanken.no
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.