Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3357

BB 12 0441 / Hesperis matronalis / Dagfiol

Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Arten er en relativt storvokst plante med fiolette hvite eller blomster. Den har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Dagfiol kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

SIG_2668 / Viola stagnina / Bleikfiol

Bleikfiol har en begrenset antall forekomster, en trolig fragmentert utbredelse, pågående tilbakegang i sårbare naturtyper. Arten vokser i flomsonen ved sjøer, tjønner og til dels elver, oftest på grus eller sand.

P8194041 / Silene nutans / Nikkesmelle

På de sandige vollene rundt Fredriksvern verft er det utviklet seg urterike enger som er viktige for pollinerende insekter og blomster, med sin varme og kystnære beliggenhet. Bl.a. med mye nikkesmelle.

KA_190903_48 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB 05 0200 / Quercus robur / Sommereik

Sommereik (Quercus robur) utvikler stor og flotte kroner hvis de får stå i åpent kulturlandskap. Her tre med friskt løv om våren.

BB_20210626_1725 / Cochlearia officinalis / Skjørbuksurt <br /> Uria aalge / Lomvi

BB_20210626_1725 / Cochlearia officinalis / Skjørbuksurt
Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i bratte klippevegger på øyer. I Norge hekker arten i fuglefjell langs kysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvrkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser koloni med lomvi og store mengder av planten skjørbusurt, som trives spesielt godt som følge av gjødslingen som fuglene bidrar med.

SIG_8971 / Polygala vulgaris / Blåfjær

Urterik kortvokst næringsfattig slåtteng med blåfjær i forgrunnen. Tørrenger som dette er viktig for en rekke krevende arter av planter, sopp og insekter.

BB 15 0095 / Rubus chamaemorus / Molte

For mange familier er bærplukking en viktig friluftsaktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på syltetøy, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her utsnitt av en bøtte full med modne molter.

KA_100716_6495 / Chamerion angustifolium / Geitrams

Geitrams er en høy og smal plante som er nitrogenelsende. Spesielt liker den steder rundt utedoer, fjøs, veikanter og på skrotemark. Geitrams liker seg spesielt på branntomter. Planten er vanlig i hele Norge,

bb717 / Quercus robur / Sommereik

Store gamle trær utgjør svært verdifulle kvaliteter for et bomiljø. Samtidig er ofte et stort antall arter knyttet til gamle og hule trær, bl.a. er det endel truede arter av inseker, sopp, moser og lav som lever i hule eiker. Her ser vi Oslos største eik, som er hul.

BB_20170526_0050 / Betula pendula / Hengebjørk

Flatehogst i hekketiden vil føre til at fugler som går til hekking ikke får frem unger det året, eller må starte hekkingen på nytt. Slik hogst er derfor spesielt uheldig i områder med et rikt fugleliv, slik som løvskoger. Her er en bjørkeskog hogd i slutten av mai, noe som er midt i hekketiden for mange fuglearter.

BB_20180715_0670 / Cirsium arvense / åkertistel <br /> Satyrium w-album / Almestjertvinge

BB_20180715_0670 / Cirsium arvense / åkertistel
Satyrium w-album / Almestjertvinge

Almestjertvinge er en art av dagsommerfugler i familien glansvinger. Oversiden er brun og bakvingene har et lite vedheng, en «stjert». Undersiden er lysebrun med en karakteristisk, hvit W-formet strektegning. Bakvingens underside har dessuten et iøynefallende oransje kantbånd. De voksne sommerfuglene flyr fra juli til august. De oppholder seg rundt trekroner i løvskog, parker og hager med alm, men kan også være næringssøkende på blomster (her åkertistel). Larvene lever av og på alm. Arten er lokal og temmelig sjelden på Sørlandet og Østlandet nord til Hamar.. Kilder: Store Norske Leksikon og Artsdatabanken

BB_20160612_0065 / Lonicera periclymenum / Vivendel

Vivendel er en busk og klatreplante som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær . Den lever i løvskog, kratt, knauser og berg og er utbredt fra i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre.

KA_05_1_3183 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Hvitveisblomstringen (Anemone nemorosa) i Gullkronen naturreservat like utenfor Tønsberg i Vestfold er utrolig flott på våren. Her vokser det mange grove og gamle eike- og bøketrær.

BB_20181007_0097 / Bidens cernua / Nikkebrønsle

Nikkebrønsle er en ettårig urt i kurvplantefamilien. Kurvene har bare rørkroner, av og til enkelte tungeformede kantblomster; alle er brune. Nikkebrønsle vokser i tilknytning til næringsrike dammer, vasskanter og sumper i kulturlandskapet på Østlandet og spredt til Rogaland.

BB 06 0178 / Prunus padus / Hegg

Bildet viser blomstrende hegg i en hage. Hegg er et løvfellende tre som blir opptil 15 m høyt. Bladene er 6-12 cm lange, elliptiske til ovale, tilspissede og sagtaggete, og med to kjertler øverst på stilken. Hegg har hengende klaser med hvite eller av og til svakt rødlige blomster. I Norge vokser hegg vilt over nesten hele landet. Kilde: Urtekildens planteleksikon

BB 10 0401 / Prunus spinosa / Slåpetorn

Slåpetorn er en bladfellende og rikt forgreinet busk med sprikende kvister og spisse vedtorner. Bladene er smalt omvendt eggforma. Fruktene er runde, blådoggete og minner om en plommer. Slåpetorn er en varmekjær kystplante som vokser lysåpent på tørre berg og i skogkanter nord til Hordaland. Bildet viser utsnitt av en busk med frukter.

SIR_6048 / Trifolium aureum / Gullkløver

Gullkløver på grunne tørrenger i artsrik storfebeitet naturbeitemark. Slike oaser i det moderne kulturlandskapet er sjeldent i dag og viktig for overlevelsen av flere truede kulturmarksarter av karplanter, sopp og insekter.

BB_20200712_0005 / Conyza canadensis / Hestehamp

Hestehamp er en vidt utbredt nordamerikansk, ettårig art som er blitt et kosmopolittisk ugras. Den inntar alle typer åpen, forstyrret mark, men trenger lite inn i mindre forstyrrete naturtyper. Den har stor frøformering, med frukter og frø som kan spres effektivt med vind (sveveapparat), dyr og folk. Hestehamp kom først inn med ballastjord i siste halvdel av 1800-tallet, senere som "forurensning" med korn, gartnerivarer og med nesten all annen transport. Jernbanen ble etterhvert en hovedspredningsvei. Økningen kan ha sammenheng med generelt sterk økning i import fra USA og Canada etter andre verdenskrig. Deretter har arten regelrett 'eksplodert' og er nå blitt meget vanlig i tettbygde strøk på Østlandet. Arten synes enda ikke å ha fått like godt fotfeste i andre landsdeler, men dukker nå opp ofte over hele landet. Arten er først blitt regelrett vanlig utafor bykjernene de siste 20 årene. Invasjonspotensialet er stort og ekspansjonshastigheten er fortsatt betydelig. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170525_0026 / Barbarea vulgaris / Vinterkarse

Bildet viser et landskap der naturmiljøet er sterkt påvirket av inngrep. Gravearbeider og masseforflytning har resultert i etablerting av en stort og tett forekomst av den svatelistede planten vinterkarse (forgrunn), den trafikkerte mototveien er en barriære for viltet og flatehogst har endret livsmiljø for arter som lever i gammel skog (bakgrunn). Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. Kilde: Artsdatabanken.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.