Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser vanligvis i tørr halvåpen kalkfuruskog. Dette bildet er tatt fra en forekomst i Telemark der arten i steden vokser på skjellsand i ett dalsøkk med gran og løvtrær. Rød skogfrue har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp.

Sandtimotei (Phleum arenarium) har hatt noen få funn i Norge, mest sannsynlig innført med ballast. Det er ikke kjente forekomster i dag. Sandtimotei har ellers en stor utbredelse i Vest-Europa og rundt Middelhavet. Den norske forekomsten var på nordgrensa, men arten er nokså hyppig på sandstrender og sanddyner i Danmark til nordspissen av Jylland. Den kan godt komme inn igjen.

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Orkideen flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning.

Tangendammen dyrefredningsområde omfatter en vegetasjonsrik og kystnær dam som huser både stor og liten salamander, samt hekkende sothøne. Dammen er tidligere brukt som isdam.

Bildet viser tormyrull med kjeveedderkoppen Metellina segmentata eller Metellina mengei, som har spunnet et "hus" til sine unger. Metellina segmentata og Metellina mengei er svært vanskelige å skille. De er vanlige over store deler av Norge og lever i mange ulike miljøer, både naturlige og menneskapte.

Orkideen rødflangre vokser på tørr, kalkholdig grus- eller sandjord. Her er den fotografert på kalkrike sanddyner oppe i fjellet i Lofoten. Vinden har tatt tak i sanda fra strendene og blåst den oppover fjellsidene.

Fagsamling slåttemark på Ryghsetra

Marisko (Cypripedium calceolus) som er i ferd med å blomstre. Dette er en orkide som fortrinnsvis vokser i kalkrike, skyggefulle skoger.

Krustjønnaks (Potamogeton crispus) er en sjelden art som vokser på gjørmebunn i næringsrike sjøer. Bildet er fra Børsesjø naturreservat.

Kalkskog med den sjeldne og kalkkrevende orkideen marisko (Cypripedium calceolus) i forgrunnen.

Smaltimotei er en sjleden art i norge og er begrenset til indre Østlandet fra Akershus og til Oppland. Her er den fotografert på kalktørrenger i Storøykilen naturreservat i Indre Oslofjord.

Smaltimotei og knollmjødurt i blomst.

Ramsløk vokser i næringsrik moldjord i skyggefull løvskog. Den lukter sterkt løk og brukes bl.a. til matlaging, noe som har gjort den veldig utsatt for sanking. Ramsløk er vanlig i midtre del av Europa og i Norge finner vi den langs kysten nord til Nord-Trøndelag.

Den vakre orkideen vårmarihånd trives i lysåpen kalkfuruskog som her på Langøya.

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog. Den har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp. Her er den fotografert i en lokalitet med Norges rikeste forekomst, men selv her er det kun kjent ca 30 individer.

Skilderudtjønna er en viktig fuglelokalitet med gruntvannsområder med dominans av langskudd- og flytebladvegetasjon, med gradvis overgang mot dypere helofytt- sump. I kanten vokser rikelig med den mindre vanlige buesivaks som er avbildet her.

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter pg den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt i grunne områder, ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Menneskelige aktiviteter som forurensning og fysiske habitatødeleggelser som mudring, utfyllinger og etablering av kaianlegg er blant de mest alvorlige truslene for ålegrassamfunnene langs norskekysten. De siste årene har det vært en stor stor framvekst av matter av trådalger i ålegrasområder. Trådalgene skygger for ålegras og vil, når de dør på høsten, medføre et høyt forbruk av oksygen og forringet tilstand. Trådalgenes vekst er trolig forårsaket av overgjødsling, overfiske og global oppvarming. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei som er brent for kort tid siden,rik sumpvegetasjon og strandberg på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Bildet viser krøllilje i blomst, som har spredd seg ut i edelløvskog fra inntilliggende boligområde. Arten er en flerårig urt som stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er en gammel og fortsatt nesten like populær hagestaude i Norge, særlig brukt i store skogshager og parker. Krøll-lilje har trolig vært dyrket i hager fra middelalderen. Arten etablerer seg meget lett i næringsrik løvskog og blandingsskog, både i skogkanter og midt inne i mørk skog. Den spres hovedsakelig med frø, men lokal formering kan også skje. Krøll-lilje er i dag et regulært innslag i mange bestander av lågurt- og høgstaudeskog sør i landet og er godt naturalisert i i høgstaude-bjørkeskog nord til Tromsø. Den danner store, tette bestander og har trolig en viss fortrengningseffekt. Kilde: Artsdatabanken.