Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

BB 10 0188

Fisking er en populær aktivitet for mange barn.

BB 08 0060 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

KA_06_1_0300 / Sitta europaea / Spettmeis

Spettmeis er Norges eneste fugl som kan gå med hodet nedover på stammen. Det er en utpreget løvskogsfugl og foretrekker høyvokst, grovstammet gammel skog, men er også vanlig i kulturlandskap med innslag av store løvtrær. Spettmeisen er en standfugl og livnærer seg mye på eike- og hasselnøtter om vinteren. Spettmeisen er en hullruger og legger gjerne egg i fuglekasser. Er hullet for stort murer den igjen deler av åpningen.

BB_20180213_0002

Klemetsrudanlegget er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter og bidrar med et stort punktutslipp av CO2. Anlegget gjenvinner husholdnings- og næringsavfall fra Oslo, nabokommuner og andre avfallsbesittere. Varmeenergien fra forbrenning av avfall brukes til å produsere varmtvann, som utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm.

BB_20240705_0074

Utbyggingspresset er stort i kommunene rundt indre Oslofjord. Dette har ført at få kyststrekninger er uberørt av inngrep. Bolig og havneutbyggingen ved Nordre Spro er trolig ett av de største og mest skadelige naturinngrepene i indre Oslofjord i nyere tid. 450 boliger og en stor småbåthavn vil erstatte truet og biologisk verdifull kystnatur. Bildet viser første byggetrinn, som snart er ferdig.

KA_091229_3424

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget. Gjennom reservatet strekker det seg også en kraftledning.

KA_08_1_2550

En turgåer på vei ned fra Kleivstua. Tåka har lagt seg i lavlandet.

BB_20200613_0207 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser en rådyrbukk som beiter i en blomstereng. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB 15 0355 / Anas platyrhynchos / Stokkand <br /> Cygnus olor / Knoppsvane <br /> Elodea canadensis / Vasspest

BB 15 0355 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Cygnus olor / Knoppsvane
Elodea canadensis / Vasspest

Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Bildet viser en knoppsvanefamilie og stokkender blant vasspest i Østensjøvannet.

BB 12 0124 / Lutra lutra / Oter

Oter som spiser fisk, fotografert i innhegning i Kristiansand dyrepark. Oter er et semi-akvatisk, nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Den er et smidig, langsmalt dyr med korte bein, lang, muskuløs hale og lysebrun pels. Den har en lengde på 50-100 cm. Oteren er sterkt tilpasset et liv i vann, og holder seg nesten alltid nær vann. Oteren trives både i langsomtrennenede elver, langs havstrender og i innsjøer. Oterens diett består hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren har gått sterkt tilbake i Europa på grunn av miljøgifter, vannreguleringer og påkjørsel av biler når oteren krysser veier. Verdifull pels og skuddpremier satte også oterbestanden i fare. Oteren ble totalfredet i Norge i 1982.

KA_200920_54 / Calidris alpina / Myrsnipe

Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover. Bildet viser en enslig myrsnipe på næringssøk på en rullesteinsstrand med tangvoll.

KA_160731_20 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

BB 13 0627 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

BB_20160225_0210 / Psittacula krameri / Halsbåndparakitt

Internasjonal handel med ville dyr og planter truer mange arter (bl.a. papegøyer), kan medføre etablering av fremmede arter i norsk natur og er i mange tilfeller etisk problematisk. Her en halsbåndparakitt som klamrer seg til et bur. Arten var opprinnelig knyttet til løvskog I Afrika og Sør-Asia, men har vist en nesten enestående evne til å tilpasse seg ”kunstige” habitater andre steder i verden etter omfattende spredning. Mens man i Europa frykter at det store innslaget av rømte burfugler kan true arter som finnes naturlig, ser det ut til at den utstrakte fangsten har ført til nedgang i de naturlige populasjonene av halsbåndparakitter i Sør-Asia. Halsbåndparakitt regnes ikke som noe trussel nor norsk natur. Alle papegøyearter står oppført på CITES-listene, som regulerer internasjonal handel med ville dyr og planter, og krever CITES tillatelser ved eksport. Unntak fra denne regelen gjelder for undulat, rosenhodet dvergpapegøye, halsbåndparakitt og nymfeparakitt. Illustrasjonsfoto.

_SRE8510 / Gentiana purpurea / Søterot

Søterot har rundt 50% av sin globale populasjon i Norge (og én forekomst i Sverige), resten sitter i sentral- og søreuropeiske fjell. Den er begrenset til Sør-Norge fra indre Agder nord til Gudbrandsdalen (Op Ringebu og Vang) og SF Sogn og med noen forekomster i ST Midtre Gauldal. Den kan ha vært mer sammenhengende tidligere, men røttene er blitt samlet til medisinsk bruk i alle fall fra 1500-tallet, trolig enda mye tidligere. Innsamling er fortsatt en trussel. Planten er ekstremt bitter og unngås av dyr på beite. Den favoriseres derfor sterkt ved beiting og går tilbake på grunn av gjengroing når beite opphører. (kilde: www.artsdatabanken.no)

BB_20220109_0033 / Quercus robur / Sommereik

Gammel, åpen og beitepreget eikeskog i tilknytning til kulturlandskapet på Røer. Dette er en av Europas nordligste eikeskoger. Skogen inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til gamle og hule eiker.

PA310798 / Lentaria epichnoa / Hvit vedkorallsopp

Hvit vedkorallsopp (Lentaria epichnoa) er en sopp knyttet til eldre løvsuksesjoner med mye død ved. Den er ofte å finne på godt nedbrutt død osp som på bildet.

KA_120421_4929 / Tetrao urogallus / Storfugl

På våren trekker røyene inn mot spillplassene til tiuren for å parres. Bildet viser en røy som følger oppmerksomt med på hva som skjer rundt spillplassen.

BB 13 0013 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser to knølhval med nordnorske fjell i bakgrunnen.

_5065744

Flatehogst av naturskog, på bildet er en svært viktig brannpåvriket dødvedrik naturskog av furu i lavlandet flatehugget. Flere hundre år med kontinuitet blir brutt, skogene blir etter hogsten ensartet og innrullert i hogstsykluser på rundt hundre år. Naturskogen slik den sto med sitt rike artsmangfold før hogst, kommer dermed aldri tilbake.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
428
429
430
431
432
433
434
435
436
437
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.