Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

BB 09 0170

Stangfiske er en viktig friluftsaktivitet og kan gi ett betydningsfullt mattilskudd. I indre Oslofjord er det generelt rike fiskeressuser.

BB_20200319_0024

Drivstofftanker som benyttes på arbeidplasser kan representere en forurensningsfare.

KA_130530_1037

En gammel rikmyr i Asker har i mange år grodd veldig igjen med gran. Grøfter som ble anlagt på femtitallet har medført uttørring av myra slik at omfattende restaurering er nødvendig for å få tilbake noen av de opprinnelige verdiene. Lette, motoriserte kjøretøy gjør jobben mye enklere. Myra er levested for den sjeldne myrflangra. Den vokser i dag kun to steder i Akershus.

bb214

Østensjøvannet naturreservat med omkringliggende kulturlandskap en vinterdag.

BB 15 0361 / Anas platyrhynchos / Stokkand <br /> Anser anser / Grågås <br /> Aythya fuligula / Toppand <br /> Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke <br /> Elodea canadensis / Vasspest <br /> Larus fuscus / Sildemåke

BB 15 0361 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Anser anser / Grågås
Aythya fuligula / Toppand
Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Elodea canadensis / Vasspest
Larus fuscus / Sildemåke

Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Som bildet viser beites vasspest av stokkender og andre vannfugler, og kan sannsynlivis også spres med vannfugl.

BB 15 0569 / Swida sanguinea / Villkornell

Villkornell er en 2-3 meter høy busk som først og fremst vokser i edelløvskog, kratt og skogkanter på kalkrik grunn. Det er en uvanlig plante med naturlig forekomst i kystnære strøk i Sørøst- Norge. Bildet viser en plante med blomster i en bratt skogkant, med indre Oslofjord i bakgrunnen.

BB 14 0095 / Rubus idaeus / Bringebær

For mange familier er bærplukking en viktig friluftsaktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på syltetøy, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her plukkes villbringebær under en høyspentlinje.

bb247 / Malva alcea / Rosekattost

Rosekattost (Malva alcea) er en prydplante som er funnet forvillet noen få ganger i Norge.

KA_090214_0246

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra en kort rast i bakken. I bakgrunnen kan Steinflytinden så vidt skimtes til venstre, og Høgdebrotet til høyre.

SIG_6433 / Cotoneaster laxiflorus / Svartmispel

Svartmispel er en sjelden busk som trives i bratte skrenter på kalkgrunn i indre Oslofjord.

KA_130408_0739

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

KA_06_1_1124 / Campanula latifolia / Storklokke

Storklokke er en høyreist karplante som vokser på næringsrik og frodig grunn. Bildet er fra Sagvassdalen rett utenfor Galleriida naturreservat og viser en av de største forekomstene av storklokke så langt nord i Norge.

bb310 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk

Buttsnutet frosk (Rana temporaria) med eggklaser i en dam.

BB 11 0255

Skilt som advarer mot at toflikkasuar (Casuarius casuarius), som på engelsk heter Southern Cassowary, kan krysse veien. Toflikkasuar er i likhet med den beslektede strutsen en verdens største fugler som ikke kan fly. Hunnfuglen, som er størst, kan ha en vekt på over 50 kg og bli opptil 1,75 cm høye. De holder til i regnskogsområder i Australia og på Ny-Guinea. I Australia, der dette bildet er tatt, er arten truet pga. små oppsplittende regnskogsområder. Arten er utsatt for påkjørsler.

KA_131011_5399

Rosskreppfjorden er regulert og en del av utbyggingen til Sira-Kvina Kraftselskap. På bildet er vannmagasinet tappet kraftig ned og blottlegger store strandsoner.

KA_130530_1050

KA_08_1_2063 / Clavariadelphus truncatus / Granklubbesopp

Granklubbesopp er en karakteristisk sopp som vokser i forholdsvis rike barskoger med helst gran.

BB_20160717_0061 / Larus hyperboreus / Polarmåke

Polarmåke er en arktisk måke som blant annet hekker på Svalbard. Utenom hekketiden kan den sees langs norges kyst, mest i nord. Polarmåka er sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker gjerne i nærheten av og i sjøfuglkolonier. Bildet viser en voksen polarmåke med unger i en sjøfuglkoloni på Svalbard.

BB 11 0124 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser voksen fjellrev med to av sine hvalper løpende etter, en mørk "blårev" og en lys "hvitrev".

KA_210525_32 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
702
703
704
705
706
707
708
709
710
711
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.