Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

KA_05_1_4166

Røaelva i Femundsmarka nasjonalpark er en flott og populær fiskeelv. Mange spennende kulper har fristet mange fiskere gjennom årenes løp.

KA_150704_109 / Salmo trutta / ørret

En sen sommerkveld ved Røvoltjønnan i Femunden nasjonalpark. Kveldsfisket har gitt resultater i form av en flott ørret.

_SRE8080 / Bos taurus / Storfe <br /> Ulmus glabra / Alm

_SRE8080 / Bos taurus / Storfe
Ulmus glabra / Alm

Kulturlandskap med gammel styvingsalm som beites av telemarksfe, vår eldste storferase. Skjøttet lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

KA_160816_180 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968. Bildet viser en havørn som står på en berghylle.

KA_141006_p4275-4293

Gullenhaugen naturreservat ligger inne på åsen mellom Hurdalssjøen i øst og Randsfjorden i vest. Høyproduktiv granskog med mye død ved og gamle trær er en av de viktigste livsmiljøene for mange arter av sopp og insekter.

BB 15 0688 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

KA_05_1_2602 / Lagopus muta / Fjellrype

En fjellrypestegg holder oppvisning på en bar bergrabb i høyfjellet vinterstid.

SIR_5587 / Ulmus glabra / Alm

Gammel hul styvingsalm. Gamle hule edelløvtrær er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av sopp, lav og insekter.

KA_140615_5150 / Erignathus barbatus / Storkobbe

Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene. Her er den fotografert i Kongsfjorden utenfor Conwaybreen.

KA_100928_6101

Desto lenger sørover en kommer i Norge desto vanligere blir edelløvskogene. Edelløvtrærne er varmekjære og trives best med lange og varme somre og milde vintre. Her er en sørøstvendt liside med ren edelløvskog ved Nesbuåsen i Arendal kommune.

_SRE1384

Hatten i Hattfjelldal 1128 moh har en særegen form, som et hodeplagg, noe som er opphavet til det navnet fjelltoppen har fått. På samisk kalles den for Aarpije, enke- "den som står aleine".

KA_180616_104 / Calopteryx splendens / Blåbånd-vannymfe

Blåbåndvannymfa er en art som stiller store krav til sitt leveområde. Den finnes gjerne ved små elver eller kraftige bekker som renner gjennom jordbrukslandskap med leirgrunn. Ofte kan den trives selv om jordet er dyrket helt ned til leveområdet. Den vil helst ha åpne kantsoner, da både larvene og de voksne vannymfene liker sol og varme. Dersom kantsonene vokser igjen med busk og kratt, forsvinner også blåbåndvannlarvene. De voksne insektene sitter gjerne på vannplanter og soler seg eller de patruljerer opp og ned vassdraget på jakt etter insekter. Arten skilles fra den mer vanlige blåvingevannymfe ved den mørke blå stripen på vingen.

BB 10 0151 / Iris pseudacorus / Sverdlilje <br /> Libellula quadrimaculata / Firflekklibelle

BB 10 0151 / Iris pseudacorus / Sverdlilje
Libellula quadrimaculata / Firflekklibelle

Firflekklibelle (Libellula quadrimaculata) er en av våre vanligste øyenstikkere. Den lever i vann og dammer i lavlandet nord til Nordland. Her sitter ett nyklekt dyr på en sverdlilje.

BB 13 0546 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapelig fugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser mating av gråspurv i bymiljø.

KA_180616_haematopus_mm / Chaenothecopsis haematopus

Rødfotnål vokser i Norge på ved av bjørk og selje. Lokaliteten i Rendalen er en eldre grandominert skog mens forekomsten i Røros var nokså avvikende, på ved i et innendørs vedlager (Holien & Boquist 2020). Veden hadde kommet fra en eldre bjørkeskog i nærheten. Ellers er arten i Sverige også funnet på ved av gran samt på kjuker mens den i Russland også er funnet på ved av osp. Kilde: www.artsdatabanken.no

KA_150409_104 / Surnia ulula / Haukugle

Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen.

BB_20170831_0081 / Salix cinerea / Gråselje

Cyanobakterier eller blågrønnalger er fotosyntetiske bakterier som opptrer naturlig i ferskvann, saltvann og i jord. Man antar at de er blant de eldste organismer på kloden, og at de derfor har hatt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg mange typer vann. Cyanobakterier er ekstra konkurransedyktige i næringsrikt vann og kan fortrenge andre organismer. Under optimale betingelser, slik som her, kan cyanobakteriene utvikle masseforekomst. Vannet får da en grønn, blågrønn, brun eller rød farge. Dette kalles algeoppblomstring. Cyanobakterier kan produsere toksiner (gift- stoffer) og lukt- og smaksstoffer. Kontakt med toksinene kan gi hudirritasjoner og forgiftninger når de opptrer i store konsentrasjoner. Kilde: NIVA, FHI

KA_08_1_1421 / Carex sylvatica / Skogstarr

Skogstarr er en uvanlig art som vokser i områder med rik vegetasjon. Gjerne i rik edelløvskog og i rike sumpskoger.

BB_20240422_0112 / Apodemus sylvaticus / Småskogmus

Småskogmus er nokså liten mus, men med en veldig lang hale. Halen er faktisk like lang som kroppen. Pelsen er ensfarget rødbrun over hele ryggen og gråhvit under buken. Ørene er store og runde. Øynene er store, og snuten spiss med lange værhår. Småskogmusa foretrekker, som navnet sier, å leve i skog. Men den finner veien inn i hus og bygninger og kommer derfor ofte i kontakt med folk. Som andre smågnagere er småskogmus et viktig byttedyr for rovdyr.. Småskogmus er utbredt over hele Europa, unntatt lengst nord. I Norge lever småskogmus under tregrensa over store deler av landet, men det er få registreringer nord for Trøndelag. Kilde: Store norske leksikon, Artsobservasjoner

BB 14 0271 / Falco rusticolus / Jaktfalk

Jaktfalk er vår største falk, omtrent på størrelse med en ravn. Fuglen er kraftigere og har bredere og buttere vinger enn vandrefalk, samt med mindre markert mustasje. Den er hovedsakelig standfugl, som hekker meget spredt i kyst- og fjellområder over store deler av landet. Jaktfalk overtar ravne- og fjellvåkreir i bratte fjellskråninger. Ryper (fjellet) og sjøfugl (kyst) er viktigste næringsvalg. Bestanden har gått tilbake de siste 100 år, sannsynligvis som følge av reduserte rypebestander, forstyrrelse og faunakriminalitet. Bildet viser en ung jaktfalk.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
566
567
568
569
570
571
572
573
574
575
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.