Søkeresultat

Antall bilder funnet: 77

BB 08 0178 / Campanula rotundifolia / Blåklokke

Blåklokke er en flerårig plante med smale stengelblad, nyre- eller hjerteforma grunnblad. Den blir 10-40 cm høy ogblomstrer med blå klokker fra juli til september. Blåklokke trives i åpen mark med næringsfattig, skrinn og gjerne sur jord. Den er utbredt over hele landet opp til 2.050 moh.

SIG_4302 / Campanula rotundifolia / Blåklokke

Blåklokke er en typisk plante i artsrike slåttemarker.

SIR_1836 / Campanula cervicaria / Stavklokke

Stavklokke er knyttet til varme skoglier, berg og tørre bakker, mest i noe beitet landskap. Den er fortsatt utbredt over større deler av Sør-Norge, men mest på Austlandet. Observasjoner tyder på tilbakegang, og den er forsvunnet fra en lang rekke tidligere kjente lokaliteter (kilde: www.artsdatabanken.no)

KA_140716_12 / Campanula barbata / Skjeggklokke

Skjeggklokke på en artsrik slåttemark. Dett er en sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.

KA_140716_18 / Campanula barbata / Skjeggklokke

Skjeggklokke på en artsrik slåttemark. Dett er en sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.

KA_220709_2 / Campanula rotundifolia / Blåklokke <br /> Galium verum / Gulmaure

KA_220709_2 / Campanula rotundifolia / Blåklokke
Galium verum / Gulmaure

Moutmarka er et variert og rikt kulturlandskap syd på Tjøme i Færder nasjonalpark. Her har det vært lagt ned et enormt arbeid i å restaurere det gamle kulturlandskapet som i mange år var under sterk gjengroing. Skjellsand i grunnen gir også et godt grunnlag for en rekke krevende karplanter. Bildet viser sommerblomstringen med mye blåklokker og gulmaure.

KA_140716_20 / Campanula barbata / Skjeggklokke

Skjeggklokke på en artsrik slåttemark. Dett er en sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.

KA_140706_6072 / Campanula latifolia / Storklokke

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser en blomstereng ved Blankvannsbråten.

KA_06_1_1124 / Campanula latifolia / Storklokke

Storklokke er en høyreist karplante som vokser på næringsrik og frodig grunn. Bildet er fra Sagvassdalen rett utenfor Galleriida naturreservat og viser en av de største forekomstene av storklokke så langt nord i Norge.

_SRE8391 / Campanula cervicaria / Stavklokke

BB_20170703_0048 / Astragalus frigidus / Gulmjelt <br /> Campanula rotundifolia / Blåklokke <br /> Galium verum / Gulmaure <br /> Hylotelephium maximum / Smørbukk

BB_20170703_0048 / Astragalus frigidus / Gulmjelt
Campanula rotundifolia / Blåklokke
Galium verum / Gulmaure
Hylotelephium maximum / Smørbukk

Grunnlendt mark ved Akershus festning med artsrik engvegetasjon. På bildet sees bl.a. smørbukk, gulmaure, blåklokke, dunkjempe, hjorterot, ryllik, hvitbergknapp, knollmjødurt og engnellik.

BB_20170615_0002 / Campanula rotundifolia / Blåklokke

Bildet viser blåklokke som vokser i kanten av en bergvegg, med bygninger i bakgrunnen. Blåklokke er en flerårig plante med smale stengelblad, nyre- eller hjerteforma grunnblad. Den blir 10-40 cm høy ogblomstrer med blå klokker fra juli til september. Blåklokke trives i åpen mark med næringsfattig, skrinn og gjerne sur jord. Den er utbredt over hele landet opp til 2.050 moh.

KA_140716_14 / Campanula barbata / Skjeggklokke

Skjeggklokke på en artsrik slåttemark. Dett er en sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.

BB 13 0379 / Bombus soroeensis / Lundhumle <br /> Campanula rotundifolia / Blåklokke

BB 13 0379 / Bombus soroeensis / Lundhumle
Campanula rotundifolia / Blåklokke

Lundhumle som sanker nektar på blåklokke. Lundhumle er en forholdsvis liten art som kommer for fullt relativt seint på sommeren. Den er særlig glad i planter som blåklokker, storkenebb og geitrams. Med sine gule og svarte bånd er den vanskelig å skille fra jordhumlene, men det gule båndet på bakkroppen er ofte brutt i midten. Kilde: Artsdatabanken.