Søkeresultat

Antall bilder funnet: 222

_SRE4317 / Physconia detersa / Brundogglav

Brundogglav (Physconia detersa) vokser på skyggefulle bergvegger eller på stammer av løvtrær, gjerne i bekkekløfter som på bildet. Her vokser arten på stammen av bjørk.

KA_141101_brachypoda / Chaenotheca brachypoda / Dverggullnål

Dvergullnål er en veldig liten knappenålslav som er forholdsvis vanlig på bl.a. døde høgstubber av ulike løvtrær, først og fremst salix, or og bjørk.

_SRE8515 / Tyromyces kmetii / Ferskenkjuke

Ferskenkjuke er først og fremst funnet i fjellbjørkeskog, som nedbryter på løvtrær (først og fremst bjørk). På bildet er den funnet i lavlandet på rogn. Status og trusselbilde er uklart, men den er åpenbart sjelden.

KA_150315_15

En tømmerlunne med bjørk.

KA_180617_haematopus2_mm / Chaenothecopsis haematopus

Rødfotnål vokser i Norge på ved av bjørk og selje. Lokaliteten i Rendalen er en eldre grandominert skog mens forekomsten i Røros var nokså avvikende, på ved i et innendørs vedlager (Holien & Boquist 2020). Veden hadde kommet fra en eldre bjørkeskog i nærheten. Ellers er arten i Sverige også funnet på ved av gran samt på kjuker mens den i Russland også er funnet på ved av osp. Kilde: www.artsdatabanken.no

KA_170203_viridialba / Chaenothecopsis viridialba / Rimnål

Rimnål vokser i eldre, naturskogspreget gransumpskog og andre fuktige lokaliteter. Du kan oftest finne den på undersiden av døde kvister som fortsatt står på grantreet, samt nederst på stammer av gamle grantrær. Av og til forekommer den også på bjørk og selje og da på bark. Unntaksvis er den funnet på ved av gamle stubber.

SIR_2971 / Climacodon septentrionalis / Trappepiggsopp

Trappepiggsopp finnes i parker, alléer, hagemark etc., mer sjelden i sluttet (edel)løvskog. Den er parasitt på i første rekke lønn, men også på en rekke andre løvtreslag, sjeldnere opptrer den som nedbryter på døde løvtrær. Her vokser den på en gammel grov tidligere styvet bjørk.

KA_111104_4260 / Picea sitchensis / Sitkagran

Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Her er treet fotografert på Vågsøy, ytterst i Nordfjord.

BB 12 0285 / Picea sitchensis / Sitkagran

Plantet sitkagran som har erstattet deler av svært verdifull naturbeitemark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no

BB 13 0021 / Surnia ulula / Haukugle

Haukugle som speider etter bytte fra toppen av en bjørk. Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.

DSC_7836 / Chaenotheca gracillima / Langnål

Langnål (Chaenotheca gracillima) er en knappenålslav som vokser på naken ved av bjørk eller gran. Arten finnes gjerne i skog med fuktig lokalklima, gjerne sumpskoger. Arten er knyttet til skog med store naturverdier og er dermed en god signalart.

BB 05 0350 / Betula pendula / Hengebjørk <br /> Fomes fomentarius / Knuskkjuke

BB 05 0350 / Betula pendula / Hengebjørk
Fomes fomentarius / Knuskkjuke

Grov høystubbe av bjørk med store mengder knuskkjuke (Fomes fomentarius). Slike elementer er viktige livsmiljøer for mange insektarter, deriblant truede arter.

KA_120818_5076 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

Gråsotbeger er en skorpelav som forekommer på bark og på bar ved av gamle og døde grantrær. Den er også funnet på eik og bjørk. Den vokser i lysåpne skoger med god tilgang på gamle og døde grantrær og signaliserer god kontinuitet i dette substratet. Karakteristisk for sotlavene er de svarte apotheciene med svart sporemasse som sverter av når en tar på dem.

_7041172 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041172 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

Vadderot/skogvadderot er knyttet til høgstaudeskog med bjørk eller gran, eller blandingsskog. Den finnes også i enger som på bildet, noe som kan tyde på en viss tilknytning til kulturbetinget vegetasjon. Arten er begrenset til et ca. 1000 km² stort fjellskogområde i nordre og nordvestre deler av Telemark

SR0_3247 / Gloeoporus pannocinctus / Finkjuke

Finkjuke er en svært sjelden art som forekommer i løv- og blandingsskog (sjelden granskog), der den opptrer som nedbryter på grove læger av osp og iblant bjørk, sjelden andre treslag. På bildet vokser den på bøkelåg.

KA_141101_brachypoda_mm / Chaenotheca brachypoda / Dverggullnål

Dvergullnål er en veldig liten knappenålslav som er forholdsvis vanlig på bl.a. døde høgstubber av ulike løvtrær, først og fremst salix, or og bjørk.

BB_20210620_0256 / Emberiza pusilla / Dvergspurv

Dvergspurv hekker i Norge svært fåtallig i Finnmark og Troms, med Sør-Varanger som kjerneområde. Den norske hekkebestanden er helt i den vestlige utkanten av utbredelsesområdet og varierer mye mellom år. Arten er knyttet til fuktige områder med rik buskvegetasjon i bjørk- eller blandingsskog, gjerne i overgangen mellom skog og myr (sumpskog). Dvergspurven overvintrer i Sør- og Sørøst Asia. Kilde: Artsdatabanken

_7041168 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041168 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

KA_180617_haematopus2 / Chaenothecopsis haematopus

KA_170202_quercinum / Calicium quercinum / Eikenål

I Norge er arten kun kjent fra 3 gamle funn på eik i Østlandsområdet og ett på bjørk på Vestlandet. Den er ikke observert i Norge på over 100 år, men det kan ikke utelukkes at arten fortsatt finnes. I Sverige forekommer arten praktiskt talt bare på grov bark, og mer sjeldent på død ved, av gamle eiker i åpne skoger. Sjeldent forekommer arten også på andre edelløvtrær. Ofte finnes den på et fåtalls trær på hver lokalitet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.