Lite hensynsfull vannscooterkjøring i stor fart inntil et skjær med grågjess virker forstyrrende og fortrengene.

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue. MS Origo er en av turistbåtene som reiser mye rundt Svalbard.

Gråmåka er en av våre mer vanlig måker. Den hekker langs hele kysten vår, men også fåtallig i innlandet. Bildet viser Ole Martin Dahle fra Norway Nature, bedre kjent som ørnemannen fra Flatanger med en av måkene han har gjort seg veldig godt kjent med.

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhvalog fiskebåt.

Roing er en fin måte å oppleve naturen på. Her er fra en sommerkveld ved vannet Spålen innenfor det store Katnosa-Spålen skogreservatet i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. Teaterbåten innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis. Bildet viser at vannflaten er dekket av en film av oljeproduker, som har lekket ut fra båten.

Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann. Bildet viser spekkhogger utenfor Andenes i Vesterålen med en fiskebåt i bakgrunnen.

En nysgjerrig hvalross tett på en lettbåt. Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html

Tidevannstrøm med blåskjellbanke som delvis blottlegges ved fjære sjø. Blåskjell er en musling som kan bli opptil 10-15 cm lang og består av to skjell som lukkes og åpnes ved hjelp av to lukkemuskler. Blåskjell finnes fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Muslingen er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Blåskjell er en viktig næringskilde for flere dyr, bl.a. sjøstjerner, krabber og dykkender, og er således en nøkkelart i økosystemet. Blåskjell blir brukt både til menneskemat og til agn. I Norge foregår endel dyrking av blåskjell, spesielt i fjorder på Vestlandet .

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.Npolar.No/no/arter/hvalross.html

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. Teaterbåten Innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis.

Fiskerglede på Steinsfjorden med fin gjedde.

Det gir sterke naturopplevelser å padle inntil et isfjell i en av Svalbards store fjordsystemer, Liefdefjorden.

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhvalog fiskebåt.

Båtbrygger og gamle hus i Brevik sommerstid.

Tidevannstrøm med blåskjellbanke som delvis blottlegges ved fjære sjø. Blåskjell er en musling som kan bli opptil 10-15 cm lang og består av to skjell som lukkes og åpnes ved hjelp av to lukkemuskler. Blåskjell finnes fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Muslingen er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Blåskjell er en viktig næringskilde for flere dyr, bl.a. sjøstjerner, krabber og dykkender, og er således en nøkkelart i økosystemet. Blåskjell blir brukt både til menneskemat og til agn. I Norge foregår endel dyrking av blåskjell, spesielt i fjorder på Vestlandet .

Kystlandskap i Færder nasjonalpark. Bildet er tatt ved Tjønneberget og ut mot Uleholmen.

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. En god del av søpla kommer av at folk finner det praktisk å kaste søppel over bord. Bildet viser forsøpling med plast og drikkebokser. Bildet er arrangert.

Makrellternene sitter på kanten av brygga og speider etter fisk. Arten har gått sterkt tilbake, trolig på grunn av mindre mat i havet.

Et frakteskip i Isfjorden på Svalbard.