Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

KA_150814_6 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandberg, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.

SIG_9682 / Betula pendula / Hengebjørk

Gammel lauvingsbjørk som ikke er høstet på mange år. Står i boligfelt som rest etter kulturlandskapet som var i området før utbygging på 1960-tallet.

BB 10 0501 / Anas acuta / Stjertand

Stjertanda er en forholdsvis sjelden hekkefugl i Norge. Den foretrekker grunne og næringsrike vann med rik strandvegetasjon, samt sakteflytende elver og myrdammer. Stjertanda er en trekkfugl. Bildet viser et sjertand par.

_8220190 / Lecanora margacea

Vågåkantlav, Lecanora margacea, tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres.

KA_160219_subroscida_mm / Chaenotheca subroscida / Sukkernål

Sukkernål vokser på stammen av de eldste grantrærne, og den er sterkt knyttet til skog som ikke tidligere er flatehogd. Den vokser ofte på barkflak som bøyer seg litt ut fra resten av barken og ofte et stykke opp på stammen, eller på barkflak langs den indre delen av tørre grener. Utover gran kan den mer sjeldent også vokse på gamle bjørker, og da vanligvis på kantene av grov neverbark. Den har en vid økologi angående vegetasjonstyper og høyde over havet, men ser ut til å unngå oseanisk klima.

KA_160815_15 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn i flukt. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_100513_2453 / Stercorarius skua / Storjo

Storjoen hekker vanligvis nær kysten, ofte i tilknytning til en sjøfuglkoloni, men den kan også hekke i innlandet. Hekkeplassen er helst flate og åpne områder. Storjoen er en effektiv tyv og stjeler mat fra andre sjøfugl.

KA_100514_2760 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark.

_7041166 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041166 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

Vadderot/skogvadderot er knyttet til høgstaudeskog med bjørk eller gran, eller blandingsskog. Den finnes også i enger som på bildet, noe som kan tyde på en viss tilknytning til kulturbetinget vegetasjon. Arten er begrenset til et ca. 1000 km² stort fjellskogområde i nordre og nordvestre deler av Telemark

KA_160402_136 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

SR0_3047 / Hornungia petraea / Kalkkarse

Kalkkarse (Hornungia petraea) har et ørlite utbredelsesområde i Sørøst-Norge, på øyer og skjær i Østfold. Arten er knyttet til små flekker med baserik, åpen tørrbakkevegetasjon på skjellsand. Disse flekkene gror raskt igjen. Forekomstene i Norge er på nordgrensa.

KA_090603_1136 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

KA_180616_haematopus_mm / Chaenothecopsis haematopus

Rødfotnål vokser i Norge på ved av bjørk og selje. Lokaliteten i Rendalen er en eldre grandominert skog mens forekomsten i Røros var nokså avvikende, på ved i et innendørs vedlager (Holien & Boquist 2020). Veden hadde kommet fra en eldre bjørkeskog i nærheten. Ellers er arten i Sverige også funnet på ved av gran samt på kjuker mens den i Russland også er funnet på ved av osp. Kilde: www.artsdatabanken.no

KA_100604_3663 / Neottia nidus-avis / Fuglereir

Fuglereir er en orkide uten klorofyll som vokser saprofyttisk på kalkrik jord i skog. Den skaffer næring fra mycorrhizasopp. Navnet har den fått fra rotstengelen og røttene som ligner et fuglereir.

KA_140907_1 / Pinus sylvestris / Furu

Elferdalen naturreservat er et lite naturreservat i Notodden kommune med svært gammel skog som har urskogspreg.

BB 12 0459 / Somateria spectabilis / Praktærfugl

Praktærfuglen er en arktisk dykkand i nær slekt med ærfugl. Hunnfuglen er svært lik ærfuglhunnen, mens hanner i praktdrakt har umiskjennelig orrangegul nebbknøl, lillarødt nebb og blålig isse og nakke. Praktærfugl hekker i de høyarktiske delene av Nord-Amerika og Russland, samt mer fåtallig på Grønland og Svalbard. Den er bare funnet hekkende ytterst få ganger i fastlands-Norge, men er relativt vanlig i Nord-Norge om vinteren. Bildet viser en flokk med praktærfugl i flukt.

BB 05 0108 / Saxifraga granulata / Nyresildre

Nyresildre (Saxifraga granulata) er en typisk kulturlandskapsplante som vokser på tørrbakker. Arten har gått tilbake som følge av opphør av skjøtsel og gjengroing av enger. Den er også sårbar for kunstgjødsel. Her en pen forekomst som blomstrer.

KA_150407_85 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.

KA_160306_192 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

bb662 / Pseudorchis straminea / Fjellhvitkurle

Fjellhvitkurle (Pseudorchis straminea) er en mindre vanlig orkide som vokser i fjellet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
395
396
397
398
399
400
401
402
403
404
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.