Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

_SRE9043

Narrepiggsopp finnes i edelløvskog, løvskog og blandingsskog, helst på rik mark og gjerne i litt fuktig skog. Den er nedbryter (saprofytt) på sterkt nedbrutt ved av ulike løvtrær (bl.a. osp, selje, alm, lønn, hassel), også vanlig gamle alm som på bildet.

KA_130711_4986

Libellen kongeøyenstikker er en av vår største øyenstikkere. Den lever i og langs rent rennende vann i Sør-Norge.

bb212

Ekte løvehale (Leonurus cardiaca cardiaca) er en gammel innført medisinplante. Her vokser den i en fortauskant i Oslo, som en av svært få voksesteder i Norge.

SR0_7448

Skogmarihånd i intermediær slåttemark. Orkideer er gode indikatorer på artsrike ugjødslede slåttenger.

SIR_2418

Rødsveve er utbredt i fjelltraktene i Sør-Norge og vokser gjerne i tilknytning til artsrike naturenger i kulturlandskapet. På bildet er den fra en noe baserik beite/slåttemark.

KA_091008_2922

Seljepute er en flerårig og sjelden sopp som oftest vokser på selje og vier i fuktige skogområder. Den vokser på død ved som allerede er angrepet av andre sopper og da oftest tobakkbroddsopp (Hymenochaete tabacina). Her er den fotografert i Nordre Øyern naturreservat.

P5271732

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Urterike slåttenger huser også mange blomsterøkende insekter, her håves det etter sjeldne pollinatorer på forsommeren.

KA_06_1_0851

Strandrødtopp er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

BB 11 0286

Dvergtistel i blomst. Dvergtistel er en av våre sjeldneste plantearter, som bare er kjent fra kalkfuruskogsmiljøer på Ulvøya i indre Oslofjord. Her har den gått sterkt tilbake på grunn av utbygging, og vokser nå bare i små mengder i en hage. Som et forsøk på å redde planten er arten nylig introdusert til naboøya Padda.

BB_20201017_0001

Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning. Kilde: Artsdatabanken.

KA_100618_3961

Sandfirsle hann i sin karakteristiske grønne kurtisedrakt. Et voksent dyr er vesentlig større enn vanlig firfisle, er kraftigere bygd og med større hode. Sandfirfisle er ett varmekjært krypdyr som foretrekker lysåpne miljøer med mye sand. Sandfirsfisla er ikke funnet i Norge enda. Sandfirfisla går i Sverige helt opp til norskegrensa i Østfold, og den kan kanskje også finnes på norsk side. Her er den imidlertid fotografert i Romania.

KA_090915_2798

Legesteinfrø har meget spredt forekomst i dal- og fjordstrøk fra nedre Østlandet (og isolert på Sørlandet) til midt-Troms. De fleste forekomstene er i rik lauvskog og barskog, noen i skogkanter. På bildet vokser den i vegkanten på Brønnøya. Kilde: www.artsdatabanken.no

bb061

Hinnebregne (Hymenophyllum wilsonii) vokser i fuktige løvskoger på Vestlandet.

KA_091104_3130

Torvmoser er en slekt med moser som er veldig vanlig på bl.a. myrer. De tar opp all næring gjennom overflaten og har en evne til å absorbere opp til 20 ganger sin egen vekt i vann. Torvoser er med på å bygge opp myrene våre ved at det bygger seg opp tykke lag med torvmose på arealer med stagnerende vann. Torvmosen produserer et stoff (sphagnan) som er svakt antibiotisk. Tørket torvmose var før også mye brukt til brensel.

BB 14 0258

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har brukt store ressurser på å rydde opp, med bl.a. fjerning av asbest og olje. Bildet viser løvetann og hvaloljetanker. Løvetann og en flere andre fremmede plantearter ble innført med jord fra Norge og utgjør i dag en trussel mot den opprinnelige floraen på øya.

KA_150709_48

Lappmarihand er ganske uvanlig orkide som trives best i kalkrik myr. Arten treffes fra Ringerike i sør til Alta i nord. Her er den fotografert på slåttemyra på Sølendet i Hedmark.

KA_150709_44

Lappmarihand er ganske uvanlig orkide som trives best i kalkrik myr. Arten treffes fra Ringerike i sør til Alta i nord. Her er den fotografert på slåttemyra på Sølendet i Hedmark.

KA_100630_4936

Strandkryp er en vanlig kystart som er tilpasset et liv i strandsonen. Den vokser på tørre strandenger og grus- og sandstrender langs kysten nord til Troms. I Finnmark er den mindre vanlig.

KA_130711_4983

Libellen kongeøyenstikker er en av vår største øyenstikkere. Den lever i og langs rent rennende vann i Sør-Norge.

KA_090922_2819

Hinnebregne er vår eneste bregneart fra hinnebregneslekta. Den er flerårig og vokser i fuktige løvskoger og bekkekløfter på Vestlandet. Den er meget sensitiv for frost og finnes derfor i de ytre deler av Vestlandet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
809
810
811
812
813
814
815
816
817
818
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.