Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

KA_090622_1350 / Neottia nidus-avis / Fuglereir

Fuglereir er en orkide uten klorofyll som vokser saprofyttisk på kalkrik jord i skog. Den skaffer næring fra mycorrhizasopp.

KA_100917_5991 / Lepiota grangei / Grønn parasollsopp

Grønn parasollsopp er en sjelden sopp som har noen få funn i Norge. Den er knyttet til edelløvskog eller blandingsskog med bartrær og edelløvtrær. Her er den fotografert i en kalk-lindeskog i Asker kommune.

bb764 / Strix aluco / Kattugle

Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær. Her sitter to nyutfløyete ungfugler.

KA_120628_2642 / Platanthera montana / Grov nattfiol

Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn.

KA_100424_1145 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.

KA_160306_176 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en liten flokk med moskus som hviler. I bakgrunnen ser en utover Drivdalen.

BB 12 0159 / Raja clavata / Piggskate

Piggskate er en buttsnutet skate med tallrike pigger på kroppsskiven og tre piggrekker på halen. Hannene blir 90 cm og hunnene 120 cm lange. Store fisker kan avgi elektrisk støt. Denne bruksfisken lever på bløtbunn mellom 20 og 300 m dyp i Svartehavet, Middelhavet og Øst-Atlanteren nord til Island. Arten er vanlig i Nordsjøen og langs store deler av Norskekysten. Det foregår et betydelig fiske av piggskate.

bb533 / Alces alces / Elg

Elg (Alces alces) livnærer seg mye av løvkvister om vinteren.

KA_101001_6467 / Hygrocybe laeta / Seig vokssopp

Seig vokssopp er en forholdsvis vanlig vokssopp som vokser i kalkrike enger og skoger. Den er funnet nord til Troms.

KA_200925_9 / Ovibos moschatus / Moskusfe

BB 12 0302 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Seseli libanotis / Hjorterot

BB 12 0302 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Seseli libanotis / Hjorterot

Mørk jordhumle som sanker nektar på hjorterot, en kurvplante som i Norge bare finnes i Oslo-området. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus. Kilde: Artsdatabanken

BB 06 0103 / Haematopus ostralegus / Tjeld

Tjelden er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Tjelden kommer gjerne i store flokker, som først løser seg opp når isen i fjordarmene har smeltet.

BB_20160728_0103 / Rissa tridactyla / Krykkje

Arctica II er en av turistbåtene som opererer rundt Svalbard. En flokk med krykkje i forgrunnen.

BB 07 0174 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand, med en seilbåt i bakgrunnen.

KA_100513_2418 / Uria aalge / Lomvi

Lomvien hekker nesten utelukkende i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller i havet. Bjørnøya er den viktigste hekkeplassen for lomvi på Svalbard og i Barentshavet for øvrig, men den heller også spredt fra Vest-Agder til Finnmark. 90% av bestanden finnes i Nord-Norge. Bestanden i Fastlands-Norge har hatt en katastrofal utvikling med mer enn 90 % bestandsnedgang i siste 30 års periode. Arten er svært utsatt ved nedgang i relevante fiskebestander. Også svært utsatt for oljesøl og fiskeredskaper. Her er lomvien fotografert utenfor fugleøya Runde. (kilde: bl.a. www.artsdatabanken.no)

KA_160630_51 / Luscinia svecica / Blåstrupe

Blåstrupe er en vakker trekkfugl som hekker i fjellbjørkeskogen og vierbeltet opp mot fjellet. Den kalles også "Nordens nattergal" pga. sin kraftige og vakre sang.

KA_120907_5982 / Motacilla alba / Linerle

Linerla er en utpreget insektsspiser. Den foretrekker åpne områder hvor det er lett å se og fange bytte. Linerla er en trekkfugl og overvinter i Middelhavsområdet og Afrika. Bildet viser en ung linerle på en tangvoll.

KA_110923_3751 / Cortinarius bulbopodius / Søsterslørsopp

Cortinarius bulbopodius er en av tre bananslørsopper og den danner mykorrhiza med lind og trolig hassel. Er kjent fra kalklindeskog og her er den fotografert i Nesøytjern naturreservat. Som navnet antyder har den mer knollet stilk enn de andre to artene.

BB 09 0347 / Turdus iliacus / Rødvingetrost

Rødvingetrost er den minste av trostene våre. Den ligner måltrost, men har en markert, lys stripe over øyet og rustrøde felter under vingene. Rødvingetrost er en vanlig hekkefugl i skog i hele Norge. Sangen fremføres i markerte dialekter som er forskjellige fra landsdel til landsdel. Den trekker hovesakelig ut av landet om vinteren, men enkelte overvintrer.

SR0_4738 / Squamarina gypsacea

Squamarina gypsacea (lys lav) er en sørlig, varmekjær kalkbergart kun kjent fra noen svært få funn på kalkberg i Buskerud og Telemark. Arten forekommer ellers i Norden på noen få lokaliteter på Öland, Gotland og Södermanland.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
699
700
701
702
703
704
705
706
707
708
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.