Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

SR0_3789 / Ulmus glabra / Alm

Gammel og sjeldent grov styvingsalm i kant av urterik eng. Almen har ikke blitt lauvet på flere år, noe som kan ses på de grove grenene.

_9190577 / Boletopsis grisea / Furugråkjuke

Furugråkjuke Boletopsis grisea danner mykorrhiza med furu, mest i tørr, lav(-mose)dominert sandfuruskog og lågurtfuruskog med tynn humus. Furugråkjuke har et tyngdepunkt i bratte fjordsidefuruskoger i Møre og Romsdal og indre Sogn, i sandfuruskoger i Lesja, samt i enkelte kalkområder (og sandfuruskoger) på Sørøstlandet.

BB 10 0269 / Solidago canadensis / Kanadagullris

Naturreservatskilt som er overvokst av den fremmede planten kanadagullris. Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensial. Arten danner ofte tette forekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota som hindre andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker det opprinnelige biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting.

KA_110903_7786 / Phellodon niger / Svartsølvpigg

Svartsølvpigg er en nokså krevende mykorrhizasopp knyttet til gran og eik i mineralrike skoger og kalkskog.

KA_06_1_0846 / Centaurium littorale / Tusengylden <br /> Odontites litoralis / Strandrødtopp

KA_06_1_0846 / Centaurium littorale / Tusengylden
Odontites litoralis / Strandrødtopp

Tusengylden er en karplante som er knyttet til kortvokste strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

KA_06_1_0752 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand

Gammel slåttemyr med engmarihånd ved Semsvannet. Arten trives på fuktig-våt kalkrik jord. Kalkrik myr/slåtteeng.

KA_110903_7783 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe

Fiolgubbe er en sopp som danne mykorrhiza med gran og vokser i kalkrike barskoger og rik lågurtskog.

KA_100513_2609 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Lundefuglen hekker i jordhuler eller under stein i steinurer.

KA_131010_4661 / Bos taurus / Storfe

Storfe på beite ved Gjesdal i Rogaland.

DSC_0421 / Cortinarius mussivus / Stor bananslørsopp

Slank bananslørsopp (Cortinarius mussivus) er en mykorrhizasopp knyttet til gran i rike kalkskoger. Soppen dufter svakt av banan.

KA_230930_54 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB_20170924_1075 / Falco rusticolus / Jaktfalk

Jaktfalk er vår største falk, omtrent på størrelse med en ravn. Fuglen er kraftigere og har bredere og buttere vinger enn vandrefalk, samt med mindre markert mustasje. Den er hovedsakelig standfugl, som hekker meget spredt i kyst- og fjellområder over store deler av landet. Jaktfalk overtar ravne- og fjellvåkreir i bratte fjellskråninger. Ryper (fjellet) og sjøfugl (kyst) er viktigste næringsvalg. Bestanden har gått tilbake de siste 100 år, sannsynligvis som følge av reduserte rypebestander, forstyrrelse og faunakriminalitet. Bildet viser en ungfugl under jakt.

KA_140706_6080 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser en blomstereng ved Blankvannsbråten.

KA_211016_45 / Canis lupus familiaris / Hund <br /> Diplopteraster multipes

KA_211016_45 / Canis lupus familiaris / Hund
Diplopteraster multipes

Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019. Stedvis er det også satt opp ulike raste/hvileplasser.

KA_180608_95 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser Jan Ingar Båtvik fra Østfold ringmerkingsgruppe med havørnungen fra Håøya. Ungen har nettopp blitt ringmerket. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

KA_150730_189 / Equus caballus / Hest

Familien Høstberger driver en liten gård i Telemark hvor de lever mest mulig selvforsynt. Maten dyrker de stort sett selv, samt at de slår høy på gamlemåten for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Her er det en liten slåtteteig i Dalen i Telemark som slås. Hesten bistår i det manuelle arbeidet ute på enga.

BB 05 0004 / Sitta europaea / Spettmeis

Spettmeis (Sitta europaea) er en utpreget standfugl.

KA_120327_3755 / Tussilago farfara / Hestehov

Hestehoven er en av de tidligste vårblomstene.

P8140186 / Eryngium maritimum / Strandtorn

Strandtorn er en flerårig urt, uten vegetativ formering, men med frøreproduksjon. Fruktene spres trolig omtrent bare med havstrømmer. Arten vokser på åpne, ustabile sandstrender, ofte i tilknytning til sanddyner. Strandtorn hadde en av sine største bestander i landet på Jomfruland. De senere årene er har den gått tilbake. Strandtorn er plantet ut i 2015. I regi av Nasjonalparken ble det som et forsøk høsten 2018 sådd frø i små nedgravde kasser i områdenesør for brygga.

KA_100715_6879 / Cryptogramma crispa / Hestespreng

Hestespreng tilhører bregnene og vokser i hele Norge. Den vokser gjerne i steinete, åpne og kalkfattige områder. Navnet har den fått fordi den er giftig og fremkaller kolikk hos hester.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
688
689
690
691
692
693
694
695
696
697
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.