Søkeresultat

Antall bilder funnet: 16345

_6117332 / Diplomitoporus flavescens / Solkjuke

Solkjuke finnes i furuskog, helst på solåpne og varme steder, der den er nedbryter på stående og liggende død furu, mest på harde, små- og middelsdimensjonerte og dels barkdekte læger, gadd og høgstubber (trolig først og fremst etter seinvokste trær). Arten foretrekker skrinn, lavproduktiv skog og myrkanter.

SR0_6185-4 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein

Beitende villrein en kald januardag på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.

KA_160708_60 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt <br /> Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie

KA_160708_60 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie

Storbladskjærerbien er en av våre sjeldne og solitære bier. Det er en bladskjærerbie og den bygger reir i tunneller i treverk. Reiret forer den med avskårne plater av bladverk, og i hvert kammer med egg legger den igjen pollen som mat for larven. De er meget gode pollinatorer på grunn av av de må besøke et stort antall blomster for å få samlet inn nok mat. Bildet viser en hann som samler pollen på en fagerknoppurt på en artsrik tørreng sør på Tjøme.

BB_20180513_0449 / Numenius arquata / Storspove

Storspove er en meget stor vadefugl, med et karakteristisk langt nedoverbøyd nebb. Den hekker spredt i tilknytning til våtmarker og enger over mesteparten av landet, men mest langs kysten. Storspove overvinter hovedsakelig i Vest- og Sør-Europa.

KA_160817_68 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB_20160729_0013 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser beitende hvitkinngjess med store unger på elveslette på Svalbard.

KA_090531_0962 / Armeria maritima / Fjærekoll <br /> Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

KA_090531_0962 / Armeria maritima / Fjærekoll
Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Engtjæreblom og avblomstret fjærekoll ved Verdens Ende på Tjøme.

KA_100424_1195 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen sent i april.

DSC_1539 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellryper en kald og blå januarkveld.

KA_170423_192 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er. På bildet spankulerer høna mellom hanene på leiken.

P7253855 / Capra hircus / Geit

Geiter på urterik naturbeitemark.

KA_090914_variabilis_female_dorsal / Rhadiurgus variabilis / Dovrerovflue

Rovfluer er en stor gruppe fluer hvor både voksne og larver er rovdyr som fanger andre insekter, ofte større enn dem selv. Som voksne sitter ange arter og venter på bestemte utsiktsplasser og er på jakt etter forbipassernende insekter som de kan fange og spise. Bildet viser en hunn av en dovrerovflue.

KA_220930_30 / Sciurus vulgaris / Ekorn

Et ekorn sitter i kanten av en dam.

KA_120323_0502 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla som lander på en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

KA 12 00 0002 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert i Honnsrøve naturreservat som har en av Nord-Europas største forekomster av arten.

SR0102 / Picoides tridactylus / Tretåspett

Tretåspett (Picoides tridactylus) er en hakkespett knyttet til eldre barskog, hvor den lever av bl.a barkbiller. Artens hakkemerker kan lett gjenkjennes som ringer oppover trestammen på eldre bartrær.

_SRE7219 / Carex elata / Bunkestarr

Bunkestarr er knyttet til våt myr og vasskanter i baserike områder i søraust, fra Øf Hvaler og Vf Larvik nord til He Ringsaker. Habitattypene er utsatte. (Kilde www.artsdatabanken.no)

KA_140614_4812 / Larus hyperboreus / Polarmåke

Polarmåke er en arktisk måke som blant annet hekker på Svalbard. Utenom hekketiden kan den sees langs norges kyst, mest i nord. Polarmåka er sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker gjerne i nærheten av og i sjøfuglkolonier. Bildet viser en voksen polarmåker ved et isfjell på Svalbard.

BB_20250926_0086 / Arvicola amphibius / Vånd

Vånd, også kalt jordrotte eller vannrotte, er en gnagerart i hamsterfamilien. Vånden er en temmelig stor smågnager, som lager lange ganger under bakken. Den kan ha egne rom til å bo i og andre rom til å lagre mat i. Vånden er utelukkende vegetarianer. Store bestander av vånd forekommer først og fremst på grasmark, gjerne nedlagte jorder. Mange rovdyr liker vånd som føde, så dødeligheten kan være stor. Vånden er utbredt over det meste av Europa og store deler av Asia. Den finnes i hele Norge, men er mindre vanlig på Vestlandet.

BB 10 0172 / Eryngium maritimum / Strandtorn <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

BB 10 0172 / Eryngium maritimum / Strandtorn
Rosa rugosa / Rynkerose

Strandtorn eller strandtistel langs Østfoldkysten i 2010. Denne forekomsten gikk tapt ett år senere som følge av utfylling av masser ! Arten lever langs sandstrender i ytre Oslofjorden, på Lista og Jæren. Den er forsvunnet de fleste steder der den har vokst, med den følge at utbredelsen har blitt sterkt oppdelt. Tilbakegangen skyldes primært slitasje/ødeleggelse i sammenheng med friluftsliv og gjengroing. På bildet kan den bli sterkt truet av den fremmede arten rynkerose.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
520
521
522
523
524
525
526
527
528
529
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.