Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har gått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket. Bildet viser vipeflokk i flukt på rasteplass i trekktiden

Flatbiller (Cucujidae) er en artsfattig familie av fargerike biller som lever under barken på døde trær. De fleste artene er mer eller mindre røde. Lite er kjent om biologien deres, men noen arter er knyttet til store trestammer i gammel skog, og er i dag truet av skogbruket. Disse billene fører stort sett en skjult tilværelse under barken på døde trær, og kommer sjelden ut derfra. Man vet lite om biologien deres, men formen på munndelene hos larvene kan tyde på at de er rovdyr. Mange av artene ser ut til å trenge grove, døde stokker og er derfor knyttet til gammel skog. Sinoberbillen (Cucujus cinnaberinus) er 11-15 mm lang og skarpt rød på farge. Den finnes i Nord- og Mellom-Europa østover til Øst-Sibir. Denne arten er regnet som truet over hele Europa og er fredet i EU, også i Norge. Den er trolig meget sjelden i Norge, men har blitt funnet på noen få steder på Sør-Østlandet og er knyttet til gamle, grove osper der den utvikler seg under barken av nylig døde trær. Arten er i nyere tid funnet på ca. 7 lokaliteter. De lokale bestandene er ganske små og veldig utsatte for eventuelle naturinngrep. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg. Kilde www.wikipedia.no og www.artdatabanken.no

Geitekilling beiter bjørkeblader. Geiter foretrekker å beite på busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geita i kanten av en artsrik natureng og hindrer på den måten videre gjengroing.

Gleden er stor etter å ha dratt opp en flott sik fra Vesleflåtan i Nordmarka.

Buskskvetten er en vanlig hekkefugl i Sør-Norge. Den trives best i åpne landskap som kulturlandskap, fuktige enger og myrer.

Tranen er en stor fugl som trives best på store myrer i barskog og fjellskog. Det er en trekkfugl som kommer til Norge i april. Her er den fotografert i Sverige ved Hornborgasjøen.

Dverglo er en liten vader som først og fremst finnes på Øst- og Sørlandet, men kan også treffes lenger nord til Trøndelag. Den hekker på elvekanter, sandbanker, skrotemark og i sand- og grustak.

Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.

Fødesøkende myrsnipe i vinterdrakt på en strandeng med botanisk verdifulle pusleplantesamfunn. Et nettverk av slike verdifulle rasteplasser med store mengder føde er er avgjørende for at disse vadefuglene skal overleve trekket mellom hekkeområdene i fjellet og i arktiske områder og overvintringsområdene lenger syd i Europa.

Beitende villrein en kald januardag på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en voksen "blårev" under jakt.

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

Biolog som studerer en jordhumle soim sanker nektar på rødkløver. Dette er sannsynligvis en dronning av lys jordhumle. Rødkløver er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lys jordhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt i Norge unntatt høyt til fjells. Den kan være svært vanskelig å skille fra de andre jordhumlene, men hannen er karakteristisk med sin påfallende lyse ansiktsbehåring. Kilde: Artsdatabanken.

Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har fått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket. Vipa skremmer opp smådyr fra mudderet ved å vibrere med foten i mudderet.

Svartrødstjert er en liten trostefugl i slekt med rødstjert. Hunnen er mørkere brun enn rødstjert, mens hannen har både svart strupe og bryst. Svartrødstjert er en sørlig art, som i Norge lever i kanten av sitt utbredelsesområde. Den er hos oss en sjelden hekkefugl i urbane miljøer i Sør-Norge, med en av sine viktigste norske forekomster i Oslo sentrum. Opprinnelig er den knyttet til miljøer med klipper, blokkmark og fjell. Bildet viser svartrødstjert hann på hekkeplass i Oslo sentrum.

Neslesommerfugl som søker nektar på engknoppurt.Engknoppurt er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfugl er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.

Buskskvetten er en vanlig hekkefugl i Sør-Norge. Den trives best i åpne landskap som kulturlandskap, fuktige enger og myrer.

Ulven er et utpreget rovdyr som først og fremst lever av større pattedyr som elg og rein. Ulven er et myteomspunnet dyr som har blitt utsatt for intensiv jakt og forfølgelse i flere hundre år. Bestanden har tatt seg opp etter totalfredning i 1973, men er fremdeles svært lav. Bildet viser måling av ekskremeter etter ulv. Ulvens ekskrementer er 2,5 til 3 centimeter tykke og pølseformet. De inneholder hår og ofte beinfragmenter.

Chrysolina graminis var tidligere utbredt over det meste av Østlandet, men har gått sterkt tilbake gjennom hele 1900-tallet. Arten ble 2006 funnet i stort antall i Akershus, Lørenskog, Skårer, men før det er det bare enkeltfunn fra Larvik i 1982. Arten er knyttet til kultureng med bl.a. ryllik, reinfann og mynte. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg.