Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

BB 10 0050 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle

Veikant med en stor forekomst av kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er meget nær utdøen i Norge.

KA_100411_1591 / Vanellus vanellus / Vipe

Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har fått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket.

BB 12 0422 / Gulo gulo / Jerv

Jerv fotografert under kontrollerte forhold i innhegning i Dyreparken i Kristiansand. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven i stor grad et høyfjelldyr, som først og fremst livnærer seg av kadaver av rein. Den kan imidlertid like gjerne leve i barskogen, og er en dyktig treklatrer. Jerven trues av jakt og ulovlig etterstrebelse og oppdeling av leveområder.

SR0_8466 / Bactrospora brodoi / Taigabendellav

Taigabendelløav er en svært sjelden lav som vokser på døde kvister av saktevoksende skjørtegraner i gamle sumpskoger i Trøndelag. Hovedpopulasjonen er i Lierne kommune i Nord-Trøndelag

BB 14 0148 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel <br /> Coenonympha hero / Heroringvinge

BB 14 0148 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel
Coenonympha hero / Heroringvinge

Heroringvinge som sanker nektar på hvitbladtistel. Heroringvinge forekommer helst på rik, fultig gressmark i østlige deler av Øst-Norge og indre Oslofjord. Arten er sterkt knyttet til kulturlandskapet og lever gjerne på slåttenger, enger i overgangen mellom våtmark og kulturlandskap og langs artsrike veikanter. Hvitbladtistel er en vikitg næringsplante for mange insektarter.

KA_100515_2972 / Fulmarus glacialis / Havhest

Havhest i flukt. Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.

BB_20210620_0376 / Phylloscopus borealis / Lappsanger <br /> Sorex caecutiens / Lappspissmus

BB_20210620_0376 / Phylloscopus borealis / Lappsanger
Sorex caecutiens / Lappspissmus

Lappsanger hekker i Norge fåtallig i Finnmark og Troms. Dette er en randpopulasjon av en art som har sin hovedutbredelse mot øst. Arten er i hekketiden knyttet til frodig bjørkeskog med rik undervegetasjon. Lappsangeren overvintrer i Sørøst-Asia og Øst-India og ankommer hekkeområdene i midten av juni. Kilde: Artsdatabanken

KA_151105_45 / Tulostoma brumale / Grann styltesopp

Grann styltesopp er en liten sjelden sopp som vokser i sanddyner eller på grunnlendt kalkmark. Trolig sterk tilbakegang i sanddyneområdene på Lista. Forekomstene på kalkberg står nok tryggere, men utsatt for tilfeldig påvirkning.

KA_120713_4746 / Chimaphila umbellata / Bittergrønn

Bittergrønn er en sjelden vintergrønn plante somvokser i tørr barskog, ofte på noe baserik grunn.

KA_150407_107 / Rissa tridactyla / Krykkje

På Hornøya ligger fuglefjellet på den vestre delen av øya og her kan en oppleve spektakulære syn når tusenvis av fugl samles hvert år for å hekke. I fjellveggene her hekker blant annet alke, lomvi, polarlomvi, krykkje, lunde og toppskarv. Hornøya er også Norges østligste øy.

BB_20170529_0143 / Vanellus vanellus / Vipe

Vipe er forsatt en av våre vanligste vadefugler, men har gått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket. Bildet viser ungfugl av vipe som enda ikke er flyvedyktig.

KA_180427_flexuosa_mm / Stenocybe flexuosa

Dysternål er kjent fra kun en eneste lokalitet i kystgranskog (boreal regnskog) i Namdalen i svært artsrikt miljø. Det er ingen nye funn etter 1996. Arten kan være oversett i noen grad.

BB_20160818_0042 / Fulmarus glacialis / Havhest

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Undersøkelser har vist at de fleste havhester har plast i fordøyelsessystemet, som følge av at de lett forveksler plast med mat. Mikroplast kan hope seg opp i magesekken og bli værende i fuglemagen i uker og måneder. I værste fall kan det føre til at fugler sulter i hjel. Bildet viser plastsøppel og død havhest i indre Oslofjord.

BB 07 0028 / Alca torda / Alke

Alker i vinterdrakt. Alke hekker i fuglefjell og tilbringer store deler av året på havet. Men den er også vanlig i indre Oslofjord om høsten og vinteren. Bestandene har gått tilbake på grunn av redusjon i fiskebestandene. Det er derfor fare for at alke kan bli en truet fugeart.

BB 11 0291 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser vanligvis i tørr halvåpen kalkfuruskog. Dette bildet er tatt fra en forekomst i Telemark der arten i steden vokser på skjellsand i ett dalsøkk med gran og løvtrær. Rød skogfrue har fått sin egen handlingsplan og følges nøye opp.

KA_130816_3137 / Fulmarus glacialis / Havhest

Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.

PA264309 / Antrodia infirma / Taigahvitkjuke

Taigahvitkjuke er en svært krevende kjuke knyttet til grove furulæger i urskogsnære furuskoger. Arten er sjelden i hele Skandinavia.

SIR_6966 / Xanthoria fallax / Buktmessinglav

Buktmessinglav er en svært sjelden skorpelav som lever på barken av gamle løvtrær i bymiljøer. Nord-Europas største bestand av arten er i Porsgrunn og Skien by. Siden arten først og fremst synes å leve i tilknytning til byer, trues den av fjerning av gamle trær og luftforurensing. Her fra allétrær av alm i Skien sentrum.

P8140162 / Eryngium maritimum / Strandtorn

Strandtorn er en flerårig urt, uten vegetativ formering, men med frøreproduksjon. Fruktene spres trolig omtrent bare med havstrømmer. Arten vokser på åpne, ustabile sandstrender, ofte i tilknytning til sanddyner. Strandtorn hadde en av sine største bestander i landet på Jomfruland. De senere årene er har den gått tilbake.

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Juniperus communis / Einer <br /> Ovis aries / Sau

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Juniperus communis / Einer
Ovis aries / Sau

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet kystheimiljø med sauer ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.