Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

BB 14 0247

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har siden år 2003 brukt store ressurser på miljøopprydning. Bildet viser ruiner av to fangstbåter.

KA_150731_12 / Turdus merula / Svarttrost

Svarttrost er en av våre vanligste trostearter, som finnes i all slags skogsterreng, parker og hager. Hanner er svarte med gult nebb, mens hunner og ungfugler er mørkebrune med mørkt nebb. De fleste fugler trekker ut av landet og kommer tilbake i mars/april, mens endel fugler overvintrer. Flest fugler overvintrer i vintre med mye rognebær og i milde vintre. Bildet viser en hunn og en unge. Hunnen har litt gulere nebb.

BB 14 0089 / Caltha palustris / Bekkeblom

Elv om er lagt i kulvertrør under turveien. Slike rør kan være en barriære for enkelte organismer. Elver og bekker bør derfor heller legges i bru.

KA_140609_1916 / Phalaropus fulicarius / Polarsvømmesnipe

Polarsvømmesnipa er en arktisk vader som i Norge hekker på Svalbard. Fuktig tundra med innslag av ferskvannsdammer er typisk hekkehabitat på Svalbard. Hos Polarsvømmesnipa er det hunnen som står for kurtisen og territorieforsvaret, mens hannen tar seg av ruging og oppfostring av ungene.

BB 08 0098 / Haematopus ostralegus / Tjeld

Tjelden er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård. Den hekker gjerne på svaberg, der den har muslinger som livrett. Her fugler under kurtisen om våren.

KA_150408_2 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer.

SR0_2882 / Helianthemum nummularium / Solrose

Solrose er en flerårig opptil 30 cm høy dvergbusk. Blomstene er gule, 12–20 mm, og i kvaster med opptil 12. Arten vokser på tørre, steinete steder, ofte på kalkrik grunn. Solrose er utbredt i Europa og Vest-Asia, og går langt nord i Sverige. Så langt er det bare funnet noen få og små forekomster av arten lengst syd i Norge, ved Jeløya i Moss og Asmaløy på Hvaler.

KA_150219_arenarium_mm / Microcalicium arenarium / Steinnål

Steinnål er en forholdsvis uvanlig art som vokser på jord, stein, røtter og stubber. Den er foretrekker fuktig mikroklima beskyttet for direkte nedbør.

BB_20170212_0003 / Bombycilla garrulus / Sidensvans <br /> Cotoneaster horizontalis / Krypmispel

BB_20170212_0003 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Cotoneaster horizontalis / Krypmispel

Sidensvans som spiser bær av krypmispel, og bidrar til spredning av arten ved at de flyr til nye steder der frøene faller ned på bakken via avføringen. Krypmispel er trolig et kompleks av flere arter, alle fra Kina. Det er en langlevd hagemispel med stor frøproduksjon. Krypmispel er invasiv på grunnlende, på bergknauser og i sprekker i bergvegger, i kantkratt og i lysåpen skog, særlig på kalkgrunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Arten er særlig ekspansiv på tørt, baserikt grunnlende i Sørøst-Norge, en utsatt naturtype med stort innslag av sjeldne og sårbare arter. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer på Østlandet, men hekker en i barskogene i Nord-Skandinavia og Russland.

KA_140608_1873 / Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Bildet viser en svalbardrype-hann. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB13 0333

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog men kan også påtreffes i andre miljøer, som f.eks. artsrike veikanter.

_7160531

Turen opp til fjellplatået Prekestolen over Lysefjorden er en av Norges mest populære turistmål med besøkende turister fra hele verden. Prekestolen hadde over 300 000 besøkende i 2022.

BB 09 0281 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser fugl som samler reirmateriale.

KA_120323_0532 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen.

KA_200609_24

Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt. Bildet viser også hvordan bekker og fuktige forsenkninger kan fungere som naturlige brannhindere. Langs bekken står det levende furu som ikke gikk med i brannen.

BB 11 0199 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet viser en ungfugl. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_140612_3863 / Erignathus barbatus / Storkobbe

Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene.

KA_120617_4807 / Ophrys insectifera / Flueblom

Orkideen flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning.

KA_141227_11

Når kulda kommer legger isen seg fint på mange vann. Da kan en få fine dager på skøyteisen. Bildene er fra en fantastisk dag i romjulen på Steinsfjorden. Isen var speilblank og fuktig luft hadde lagd flotte iskrystaller på isen.

KA_05_1_6044

Hagahogget naturreservat består til en stor del av en sørvendt rasmark med gammel og rik edelløvskog. Om høsten lyser det fargesprakende høstløvet opp i sola. Bildet er tatt fra Semsvannet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.