Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

KA_100513_2609 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Lundefuglen hekker i jordhuler eller under stein i steinurer.

BB 15 0402

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

KA_130203_0119 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe ern en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister fisk som sei, hyse, torsk og sild. Her er de fotografert på et lite skjær rett utenfor havna på Andenes i Vesterålen.

BB 14 0296 / Lutra lutra / Oter

Kartlegging av spor etter oter, som har beveget seg i løssnø langs vassdraget og fisket i frostfrie kulper. Oter er et semi-akvatisk, nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Den er et smidig, langsmalt dyr med korte bein, lang, muskuløs hale og lysebrun pels. Den har en lengde på 50-100 cm. Oteren er sterkt tilpasset et liv i vann, og holder seg nesten alltid nær vann. Oteren trives både i langsomtrennenede elver, langs havstrender og i innsjøer. Oterens diett består hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren har gått sterkt tilbake i Europa på grunn av miljøgifter, vannreguleringer og påkjørsel av biler når oteren krysser veier. Verdifull pels og skuddpremier satte også oterbestanden i fare. Oteren ble totalfredet i Norge i 1982.

bb726 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) er en fremmed art som sprer seg svært raskt langs vassdrag. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut

KA_120323_0586 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla sittende på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

BB_20160612_0084

Kajakkpadler i skjærgård med inntakt strandsone og gradient av ulike vegetasjons- og dyresamfunn. Skjærgården langs kysten av Aust-Agder har mange områder å padle. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

KA_05_1_3692

Kysten i Indre Oslofjord har en kalkrik bergrunn med en rik og verdifull flora. Her kalkrike strandberg og kalkfuruskog i Gressholmen naturreservat karakterisert av bl.a. blodstorkenebb.

_SRE1532 / Hydnellum suaveolens / Duftbrunpigg

Duftbrunpigg er en nokså krevende art knyttet til rike skogtyper. Soppen dufter sterkt av anis.

KA_100925_7727 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en stor og flott bukk som jager bort en av ungbukkene.

bb624 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke

Storporet flammekjuke er en iøynefallende ”urskogsart” som finnes i fuktig, rikere, urskogsnær granskog med høy kontinuitet i død ved, der den er nedbryter på grove læger av gran. Artens økologiske krav gjør den svært sårbar for hogst og andre inngrep. Den er en av de sjeldneste og mest truete soppartene i Europa. Arten er funnet noen få steder i Øst-Norge. Bildet viser storporet flammekjuke på undersiden av en stokk. Kilde: Artsdatabanken

KA_100805_6523 / Succisa pratensis / Blåknapp

Blåknapp er en vanlig art som en ofte finner på fuktig mark. Mest vanlig langs kysten opp til Vesterålen.

BB 07 0023 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk (Rana arvalis) finnes i dammer i lavlandet. Den trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en kvekkende hann i parringstiden.

KA_140610_2134 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften. Her er det en hvilende tyvjo på et lite isflak utenfor Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard.

bb600 / Skeletocutis odora / Sibirkjuke

Sibirkjuke (Skeletocutis odora) er en sopp knyttet til lokaliteter med god kontinuitet i død ved av gran. Som fersk har arten en karakteristisk sterk lukt som minner om ostepopp.

KA_200629_1 / Lysimachia nummularia / Krypfredløs

Krypfredløs er en flerårig, krypende, rotslående og rikt forgreinet hagestaude med gule blomster. Arten blir bare opp til 5 cm høg, men kan danne store og tette bestander som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Arten formerer seg vegetativt med løsrevne skudd og sprer seg på den måten effektivt ut i norsk natur. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble innført fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus for over 150 år siden.

BB 09 0370 / Bucephala clangula / Kvinand <br /> Mergellus albellus / Lappfiskand

BB 09 0370 / Bucephala clangula / Kvinand
Mergellus albellus / Lappfiskand

Lappfiskand er en ganske sjelden dykkand, som hekker i klare sjøer og stille vassdrag i nordlige taigabeltet. I Norge hekker den bare regelmessig i Øst-Finnmark. Arten sees fåtallig under trekket lenger sør i Norge, på vei til og fra overvintringsområdene i Mellom-Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Her en lappfiskand hann.

KA_120617_4816

Kalksjøer er kalkrike innsjøer med høyt kalsiuminnhold. De aller fleste kalksjøer i Norge er forholdsvis små, med små nedbørfelt og ofte lang oppholdstid. I deler av landet ligger mange av kalksjøene i kulturlandskap med stor næringssaltavrenning. Overgjødsling er derfor en hovedtrussel mot mange kalksjøer og artene i disse. Naturtypen kalksjøer er levested for relativt mange truede og sårbare arter. Flere av disse er svært kalkkrevende og har sin utbredelse sterkt begrenset til slike sjøer. Spesielt er de fleste av Chara-artene (kransalger) sterkt kalkkrevende. Kalksjøer er en utvalgt naturtype. Bildet viser kalksjøene i Mysutjernene naturreservat.

KA_110821_4172 / Charadrius morinellus / Boltit

Boltit er en trekkfugl som vi kan finne i høyfjellet i Norge. Best liker boltiten fjellplatå med kort vegetasjon. Boltiten har omvendt kjønnsorden hvor det er hunnen som har de flotteste fargene og hannen tar det meste av ungepasset. Den kan være svært tillitsfull på hekkeplassene. DEn vil trolig få begrenset sitt utbredelsesområde etter hvert som klimaendringene gjør seg gjeldende.

KA_110912_3238 / Cortinarius praestans / Kjempeslørsopp

Kjempeslørsopp er en stor hattsopp som kun er kjent fra et fåtalls plasser. Den danner mykorrhiza med lind, hassel og trolig eik i rike rasmarkshassel- og lindeskoger, også i kalklindeskog. Her er det et ungt eksemplar.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
731
732
733
734
735
736
737
738
739
740
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.