Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 15422
BB 10 0114 / Ursus arctos / Brunbjørn
Bjørnehi graves gjerne ut i en gammel maurtue. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfatende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Passvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Rusland.
KA_150616_16 / Ophrys insectifera / Flueblom
Orkideen flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning.
BB 15 0280
Fasade på en bygning som er dekt av solcellepannel produserer nok energi til 80 elbiler pr år. Stadig flere bygninger får solcellepanneler på tak og vegger, noe som bidrar til å dekke viktige deler av energibehovet. Norge er en av de største leverandørene av råmaterialet til solceller, som er sislisium.
BB 15 0187 / Bombus jonellus / Lynghumle
Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb
Lynghumle som sanker nektar på skogstorkenebb. Lynghumle er en forholdsvis liten humle som er utbredt og vanlig i områder med mye røsslyng fra kysten og opp til fjellet. Den har fargetegninger som hagehumle, men skiller seg fra denne på kort og bredt ansikt og kortere tunge. Kilde: Artsdatabanken.
BB 07 0159 / Apus apus / Tårnseiler
Tårnseiler er en vanlig sommergjest som hekker i tilknytning til bygninger i byer og tettsteder over store deler av Norge, men som også kan hekke i hule trær og klippevegger. Sees uavbrutt på insektjakt i luften, ofte sammen med svaler. Tårnseiler er ikke i slekt med svalene, som de ofte forveksles med, men eneste art i seilerfailien som hekker i Norge. Tårnseileren har mørk brunsvart fjærdrakt, med lys strupe og lange, spisse og sigdformete vinger.
KA_220405_16 / Viscum album / Misteltein
Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.
KA_220405_39 / Viscum album / Misteltein
Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.
BB_20170807_0006
Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter, med eget folkevalgt lokalstyre. Stedet har ca. 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Bildet viser vann- og avløpsledninger i forgrunnen, med bebyggelsen i Lonyearbyen i bakgrunnen. Avløpet går over bakkenivå, på grunn av permafrost, og føres urenset ut i Adventfjorden.
BB 13 0535 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge
Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.
KA_140716_18 / Campanula barbata / Skjeggklokke
Skjeggklokke på en artsrik slåttemark. Dett er en sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.
BB 05 0379 / Lanius collurio / Tornskate
Voksen tornskate som sitter i en rosebusk. Tornskata hekker gjerne i åpent kulturlandskap eller på hogstflater med spredte busker og trær.
SIR_7854 / Hydnellum gracilipes / Skyggebrunpigg
Hydnellum gracilipes er en meget sjelden piggsopp trolig knyttet til brannpåvirket furuskog eller rike sandfuruskoger. Her er den funnet under en furulåg i mineralrik sandfuruskog i bratte, varme, søvendte skrenter.
KA_08_1_1409 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe
Ononis arvensis / Bukkebeinurt
Sivgresshoppe er knyttet til fuktige lokaliteter i forbindelse med saltvann, gjerne havstrender med takrør og siv. Det er en art som tidligere trolig har vært oversett da det i de siste årene er påvist endel nye funn av arten. Den tilhører familien løvgresshopper. Her er den fotografert i Asker kommune i Akershus hvor den sitter på karplanten bukkebeinurt. Bukkebeinurt er knyttet til strandenger, beitemark, kalkrike enger og tørrbakker i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Mange av disse voksestedene har vist en kraftig tilbakegang.
KA_130208_1075 / Equus caballus / Hest
Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.
_SRE9029 / Phellodon secretus / Huldresølvpigg
Huldresølvpigg (Phellodon secretus) er en meget sjelden sopp knyttet til gammel kontinuitetspreget furuskog. Her fra mineralrik furuskrent med gammel furuskog langs Tinnsjøen. Den vokser gjerne under morkne furulæger som på bildet.
KA_151113_laevigata / Chaenotheca laevigata / Taiganål
Taiganål er en knappenålslav som hovedsaklig vokser på naken ved av gran. Arten finnes oftest på beskyttede partier av gamle grantrær som har stagnert i vekst. Arten er knyttet til skog med store naturverdier og er dermed en god signalart.
KA_130817_3748 / Larus hyperboreus / Polarmåke
Polarmåka er en arktisk måke som hekker blant annet på Svalbard. Høst og vinter kan den sees av og til langs kysten av Norge, mest i nord. Polarmåka er sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker gjerne i nærheten av og i sjøfuglkolonier.
BB_20170908_0054 / Cortinarius aprinus / Villsvinslørsopp
Kartlegging av sopp i kalklindedeskog. Her registreres en villsvinslørsopp, som som først og fremst lever i slike miljøer. Kalklindeskog er en av våre mest artsrike og truede naturtyper. Naturtypen er i Norge begrenset til Oslofjordregionen. Mange truede marklevende sopparter lever i mycorrhiza (samliv) med de gamle lindetrærne. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på naturtypen, da både miljøet og mange arter som er knyttet til miljøet finnes svært få andre steder.
P5183421
Undersøkelser av insekter på brannflate. Mange insekter er avhengig av brann og trenger ferske brannflater. Her settes det opp en vindufelle på en brannskadet furu.
KA_130408_0731
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
677
678
679
680
681
682
683
684
685
686
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.