Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
BB_20160525_0030 / Euphorbia palustris / Strandvortemelk
Leca er et byggemateriale laget av leire, formet som små porøse kuler med hard overflate. Løse Lecakuler blir benyttet som utfylling der en trenger lav vekt og/eller isolasjon. Derfor transporteres lekakuler lett med rennende vann og vannstrømmer ut i naturen. Det inebærer at store mengder lekakuler samles enkelte steder i naturen, som på strender i indre Oslofjord, og endrer de naturlige forholdene der. På Bleikøya, der dette bildet er tatt, er f.eks. deler av strendene helt dekket av lecakuler - her sammen med lightere, sko, isoporbiter og annen marin forsøpling. Miljøeffekten av dette er foreløpig lite kjent, men dette er en form for forsøpling.
BB 13 0564 / Lutra lutra / Oter
Typiske slepespor i løssnø etter oter, som har beveget seg langs vassdraget og fisket i frostfrie kulper. Oter er et semi-akvatisk, nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Den er et smidig, langsmalt dyr med korte bein, lang, muskuløs hale og lysebrun pels. Den har en lengde på 50-100 cm. Oteren er sterkt tilpasset et liv i vann, og holder seg nesten alltid nær vann. Oteren trives både i langsomtrennenede elver, langs havstrender og i innsjøer. Oterens diett består hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren har gått sterkt tilbake i Europa på grunn av miljøgifter, vannreguleringer og påkjørsel av biler når oteren krysser veier. Verdifull pels og skuddpremier satte også oterbestanden i fare. Oteren ble totalfredet i Norge i 1982.
BB_20180417_1605-2 / Ursus arctos / Brunbjørn
Brunbjørn i skumringen som nettopp har kommet ut av hiet. Fotografert i vill tilstand på vårsnø i skoglandskap på grensen mellom Finland og Russland.Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt en natt ved utlagt åte.
BB 10 0495 / Capreolus capreolus / Rådyr
Lynx lynx / Gaupe
Gaupe er det eneste viltlevende kattedyret i Norge. Det er et sky skogsdyr som lever av rådyr og mindre pattedyr. Bildet viser
BB 09 0345 / Carex acutiformis / Rankstarr
Rankstarr er knyttet til rikmyr og strandsoner langs næringsrike ferskvatn. Plantens utbrdelsen i Norge er begrenset til laverleliggende deler av Øst-Norge, med hovedforekomst rundt indre Oslofjord. Bildet viser våtmarkvegetasjon som er helt dominert av rankstarr.
KA_08_1_1180 / Asplenium ruta-muraria / Murburkne
Murburkne er en liten bregne som oftest finnes på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den foretrekker baserik grunn. Den vokser spredt i Norge.
KA_211016_60 / Canis lupus familiaris / Hund
Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019. På et kortere strekk i nedre del er det lagt ut grus i stedet for stein.
_A230026 / Phellinus pini / Furustokkjuke
Furu angrepet av furustokkjuke. Soppen skaper råte i kjernen på treet og gjør treet attraktivt for spetter. På den måten er furustokkjuke en viktig ingeniør i skogen.
bb597 / Saxifraga oppositifolia / Rødsildre
Rødsildre (Saxifraga oppositifolia) vokser på kalkrik grusjord i fjellet og på tundraen. Den vokser ofte i matter med krypende stengler.
KA_08_1_2120 / Carex capillaris / Hårstarr
Hårstarr er en plante knyttet til kakrike myrer og kilder. Den er vanligst i nord og i høyereliggende trakter. Forholdsvis sjelden i lavlandet.
BB 09 0370 / Bucephala clangula / Kvinand
Mergellus albellus / Lappfiskand
Lappfiskand er en ganske sjelden dykkand, som hekker i klare sjøer og stille vassdrag i nordlige taigabeltet. I Norge hekker den bare regelmessig i Øst-Finnmark. Arten sees fåtallig under trekket lenger sør i Norge, på vei til og fra overvintringsområdene i Mellom-Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Her en lappfiskand hann.
KA_091014_3010 / Ligustrum vulgare / Liguster
Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.
BB 08 0135 / Passer domesticus / Gråspurv
Gråspurv hann som drikekr vann.
KA_110628_1812 / Arnica montana / Solblom
Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker.
KA_170724_37 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie
Bien Megachile lagopoda er en av våre sjeldne og solitære bier. Det er en bladskjærerbie og den bygger reir i tunneller i treverk. Reiret forer den med avskårne plater av bladverk, og i hvert kammer med egg legger den igjen pollen som mat for larven. De er meget gode pollinatorer på grunn av av de må besøke et stort antall blomster for å få samlet inn nok mat. Her samler den pollen på en fagerknoppurt på en artsrik tørreng sør på Tjøme.
KA_160708_32 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie
Storbladskjærerbien er en av våre sjeldne og solitære bier. Det er en bladskjærerbie og den bygger reir i tunneller i treverk. Reiret forer den med avskårne plater av bladverk, og i hvert kammer med egg legger den igjen pollen som mat for larven. De er meget gode pollinatorer på grunn av av de må besøke et stort antall blomster for å få samlet inn nok mat. Bildet viser en hunn som samler pollen på en fagerknoppurt på en artsrik tørreng sør på Tjøme.
BB 10 0394 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt
Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt
Blader av kjempeturt dekker bakken i en edelløvskog, og konkurrerer ut all annen vegetasjon. Kjempeturt er en stor, langlevd og flerårig urt, som hører naturlig hjemme i Russland, Sibir og Kaukasus. Arten har klonal vekst og oftest rikelig blomstring og frøsetting. Fruktene vindspres over middels distanser. Arten er kommet inn som hagestaude, særlig i parker og herregårdshager. Arten er nå godt etablert i mange fylker nord til Troms. Det er imidlertid svært stort potensiale, både for ytterligere spredning og fortetning. Kjempeturt er meget ekspansiv der den får fotfeste, både på ulike typer skrotemark, i gjengroende eng, og i ikke altfor mørk, noe næringsrik skog. Den har stor fortrengningsevne, men prefererer ikke noen sårbar eller sjelden naturtype foran andre. Den er sjelden og dekker sammenlagt svært små arealer. Fortrengningseffektene er derfor foreløpig bare lokale. Kilde: Artsdatabanken.
KA_210525_30 / Ovis aries / Sau
Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.
KA_210525_16 / Ovis aries / Sau
Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.
BB 15 0293 / Bombus hortorum / Hagehumle
Hagehumle som sanker nektar på hestehov. Hestehov er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1094
1095
1096
1097
1098
1099
1100
1101
1102
1103
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.