Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_140608_1871 / Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Bildet viser en svalbardrype-hann. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

KA_130203_0130 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe ern en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister fisk som sei, hyse, torsk og sild. Her er de fotografert på et lite skjær rett utenfor havna på Andenes i Vesterålen.

KA_140716_82 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel avbildet på artsrik, tørr og baserik eng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

KA_100630_4949 / Lysimachia punctata / Fagerfredløs

Fagerfredløs er en fremmed hageplante som lett sprer seg ut i naturen og danner tette bestander som effektivt konkurerer ut naturlig vegetasjon.

BB 09 0231 / Hyperoodon ampullatus / Nebbhval

Nebbhvalen har et karakteristirk kuppelrundet holde og et delfinlignende nebb. Nebbhvalen er blandt de store tannhvalene. Den er en dypdykkende hval som vanligvis holder seg utenfor kontinentalsokkelen. Her er hodet til et dyr som har strandet i Oslofjorden.

BB_20160624_0052 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt <br /> Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt

BB_20160624_0052 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt
Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt

Spirende kjempeturt og blomstrende skvalderkål dekker bakken i en edelløvskog, og konkurrerer ut annen vegetasjon. Kjempeturt er en stor, langlevd og flerårig urt, som hører naturlig hjemme i Russland, Sibir og Kaukasus. Arten har klonal vekst og oftest rikelig blomstring og frøsetting. Fruktene vindspres over middels distanser. Arten er kommet inn som hagestaude, særlig i parker og herregårdshager. Arten er nå godt etablert i mange fylker nord til Troms. Det er imidlertid svært stort potensiale, både for ytterligere spredning og fortetning. Kjempeturt er meget ekspansiv der den får fotfeste, både på ulike typer skrotemark, i gjengroende eng, og i ikke altfor mørk, noe næringsrik skog. Den har stor fortrengningsevne, men prefererer ikke noen sårbar eller sjelden naturtype foran andre. Den er sjelden og dekker sammenlagt svært små arealer. Fortrengningseffektene er derfor foreløpig bare lokale. Kilde: Artsdatabanken.

KA_08_1_1453 / Thelypteris palustris / Myrtelg

Myrtelg finnes som regel i svartorsump- og viersumpskog. Her er den fotografert i Oust naturreservat i Bærum kommune i Akershus.

KA_08_1_1412 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

Fagerknoppurt er en viktig næringsplante for mange insekter. Fruktene med de næringsrike frøene kan bli sittende på utover vinteren, og er et attraktivt kosttilskudd for småfugler. Fagerknoppurt vokser på tørr og åpen mark på baserik grunn, eller på sanddyner og skjellsandavset-ninger nær sjøen. Kilde: http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/fagerknoppurt

KA_180412_400 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge var det inntill 2005 bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bestanden i Arktis har vært og er livskraftig. I 2005 startet myndighetene med et avlsprosjekt på fjellrev med tanke på å styrke den ville bestanden. De bygget da Sæterfjellet avlsstasjon i høyfjellet på Oppdal. I perioden 2006–2011 er det født 217 valper i stasjonen som er satt ut i henholdsvis Saltfjellet–Junkeren i Nordland, Sylane og Dovrefjell, Knutshø i Sør-Trøndelag–Oppland og Finse i Hordaland. Utsettelsesområdene er i senere år utvidet og bestanden er økende. Bildet viser en fjellrev på Hardangervidda.

bb396 / Phellinus populicola / Stor ospeildkjuke

Stor ospeildkjuke (Phellinus populicola) er en mindre vanlig sopp som vokser på grove osper.

KA_160306_78 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en ku med kalv.

KA_100630_5149 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge. Den vanligste varianten har purpurrøde blomster, men det finnes også en gul variant som vokser i Horten kommune.

KA_110912_3244 / Cortinarius eucaeruleus / Indigoslørsopp <br /> Cortinarius terpsichores

KA_110912_3244 / Cortinarius eucaeruleus / Indigoslørsopp
Cortinarius terpsichores

Indigoslørsopp er en vakker blå hattsopp som vokser i kalkrike edelauvskoger med eik, hassel og lind. Dette er en naturtype som inneholder mange svært sjeldne og trua arter. Soppen er sårbar for hogst og nedbygging, men er funnet på Brønnøya og Sjøstrand i Asker. Indigoslørsopp er funnet på fem-seks steder i hele Norge og er ført opp som ?kritisk truet? i rødlista. Dette er et bilde fra en ny lokalitet på i Nesøytjern naturreservat. Kilde: Postkortaksjonen til Miljøverdepartementet.

_9140449 / Diphasiastrum complanatum complanatum / Skogjamne

Skogjamne Diphasiastrum complanatum subsp. complanatum er knyttet til barskog, særlig furuskog, og til dels til bjørkeskog, av basefattig til noe baserik type og med lyngdominans. Skogjamne er knyttet til gammel skog, særlig barskog (og mest furuskog) og går tilbake ved flatehogst og mekaniske inngrep i skogen.

KA_150408_58 / Uria aalge / Lomvi <br /> Uria lomvia / Polarlomvi

KA_150408_58 / Uria aalge / Lomvi
Uria lomvia / Polarlomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser masse lomvi og noen polarlomvi på hekkeplass på Hornøya.

SIR_3001 / Fomes fomentarius / Knuskkjuke <br /> Scardia boletella / Knuskkjukemøll

SIR_3001 / Fomes fomentarius / Knuskkjuke
Scardia boletella / Knuskkjukemøll

Klekkehull etter sommerfuglen knuskkjukemøll på toppen av knuskkjuke som vokser på død ved av bjørk eller bøk. Arten er knyttet til gamletrær med knuskkjuke på varme steder i lavlandet.

KA_200925_29 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_180608_80 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser Jan Ingar Båtvik fra Østfold ringmerkingsgruppe som er i gang med å merke havørnungen på Håøya. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

KA_150207_52 / Orcinus orca / Spekkhogger

To spekkhoggere utenfor Senja.

SIG_7828 / Scapania apiculata / Fakkeltvebladmose

Fakkeltvebladmose vokser på dødved langs bekkedrag/i bekkekløfter.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1004
1005
1006
1007
1008
1009
1010
1011
1012
1013
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.