Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

_SRE8966_2 / Junghuhnia collabens / Sjokoladekjuke

Sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens) er en sopp knyttet til rik granskog med mye død ved. Den finnes på godt nedbrudte stokker.

SIG_4252 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Prestekrage er gjerne dominerende i artsrike slåttemarker.

bb577 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Orrhaner som utfordrer hverandre på leik.

BB_20170924_1204 / Buteo lagopus / Fjellvåk

Fjellvåk er ein mellomstor og bredvinget rovfugl med lys vingeunderside, mørke knokeflekker og mørke tverrbånd på halen. Den hekker først og fremst i fjell- og tundraområder. Bestanden varierer med tilgang på smågnagere, med oppgang etter år med mye lemen. Fjellvåken er trekkfugl, der de fleste fugler forlater Norge i oktober og kommer tilbake i april.

KA_120421_4922 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvedel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Her er det nærbilder av en spillende tiur.

SIG_1103 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke

Hettemåke i Steinsfjorden.

_5186780 / Melanophila acuminata / Sotpraktbille

Brannflate fire år etter en skogbrann. Her ses gnag etter sotpraktbille på en rot av en brent furu. Sotpraktbille en eksklusiv brannart som kun lever på flaten de første årene etter en brann. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. På denne flata er en rekke rødlistede og brannavhengige biller funnet.

BB 15 0031 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en ung hønsehauk, med typisk flekkete bryst, som pusser seg. Bildet er tatt i forbindelse med utlagt åte.

SIG_3199 / Tetrao urogallus / Storfugl

Jeger med røy i beltet etter vellykket jakt.

BB_20210829_0247 / Bombus quadricolor / Lundgjøkhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB_20210829_0247 / Bombus quadricolor / Lundgjøkhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Bildet viser lundgjøhumle på rødknapp, som er en viktig næringsplante for mange insektarter. Lundgjøkhumle er en av våre aller mest sjeldne humlearter. Den er sosialparasitt på lundhumle. Arten kan noen ganger ligne mye på tregjøkhumle og markgjøkhumle, men har en mer rødaktig bakstuss og alltid godt med rød behåring på undersiden av bakkroppen. I Norge finnes arten i dag hovedsakelig i noen områder sør i Hedmark nær en større forekomst i Värmland i Sverige. Kilde: Artsdatabanken.

BB 06 0175 / Campanula persicifolia / Fagerklokke

Nærbilde av fagerklokke (Campanula persicifolia). Planten er knyttet til kulturlandskap og åpne løvskoger.

KA_110612_2915 / Sedum acre / Bitterbergknapp

Grus- og strandenger ved Moutmarka på Tjøme. Mye bitterbergknapp i forgrunnen.

BB_20180324_0077 / Spongipellis spumea / Skumkjuke

Skumkjuke er en sørlig edelløvskogsart, som finnes i gammel, rik edelløvskog, parker, alléer etc. med gamle edelløvtrær. Parasitt og nedbryter på gamle og levende løvtrær, først og fremst alm og lønn, men også ask, sjeldnere andre løvtrær. Arten trues av ulike inngrep, almesyke, hjortegnag på alm og rydding/fjerning av gamle trær i kulturlandskap, parker, alléer etc.

KA_07_1_1161 / Salmo trutta / ørret

Når vær og forhold klaffer kan fisket i Jotunheimen by på mye og fin fisk. Her er det stor glede for barn og voksne med nyfanget ørret.

KA_110417_1422 / Tetrao urogallus / Storfugl

SR0_0128-2 / Ramaria neoformosa

Ramaria neoformosa er en nokså sjelden og basekrevende korallsopp, her fortografert i eldre sandfuruskog.

KA_130611_1538 / Larus canus / Fiskemåke <br /> Tringa ochropus / Skogsnipe

KA_130611_1538 / Larus canus / Fiskemåke
Tringa ochropus / Skogsnipe

Skogsnipe er en liten vadefugl som hekker på myrer, sumper og tjern i skoglandskapet. Den ligner grønnstilk, men er mørkere og har et markert skill mellom mørkt og lyst på brystet. Her er det en liten fiskemåkeunge som svømmer forbi.

BB 15 0528 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke

Bildet viser skjærpiplerke på et skilt som markerer ferdselsforbud i hekketiden, for å unngå at hekkende sjøfugl forstyrres. Skjærpiplerke er en vanlig hekkefugl langs hele Norges kyst. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete. Skjærpiplerke kan skilles fra andre piplerker ved å ha noe mørkere fjærdrakt, lengre nebb og mørke bein. Den overvintrer langs Vest-Europas kyster, delvis i Norge.

KA_221212_8 / Sus scrofa / Villsvin

Villsvin er en fremmed art i Norge og den har de siste årene økt i antall i grensetraktene mot Sverige. Villsvin er altentende, men mesteparten er planteføde. Her har villsvinet endevendt skogbunnen på jakt etter bl.a. røtter. Rotingen i skogbunnen kan også gi skader på røttene til trærne, noe som igjen kan føre til råteskader på trærne.

BB_20160729_0028 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser hvitkinngjåsflokk med store unger i dam på elveslette på Svalbard.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
960
961
962
963
964
965
966
967
968
969
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.