Gammel og tidligere styvet lind omgitt av ung løvskog i gjengroende kulturlandskap.

Gamle, tidligere styvede, almetrær. Disse gamle trærne er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av både sopp og lav.

Hul eik i kant av kulturlandskap. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik. Her med ansiktslignende form.

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på en eikestamme. Billen er en av fem voksne biller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Gammel krokete lind i ur på Håøya.

Buktmessinglav er en svært sjelden skorpelav som lever på barken av gamle løvtrær i bymiljøer. Nord-Europas største bestand av arten er i Porsgrunn og Skien by. Siden arten først og fremst synes å leve i tilknytning til byer, trues den av fjerning av gamle trær og luftforurensing.

Tidligere lauvet/styvet lind av enormt format. Slike hule/gamle trær er viktig for en rekke arter.

Hagemark med gammel eik. Fra Jomfruland, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Gammel høstingsskog i bratte steinete lier på Vestlandet. Lauv var en viktig forressurs i gamle dager. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.

Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på en askestamme. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.

Gamle, tidligere styvede, almetrær. Disse gamle trærne er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av både sopp og lav.

Parklandskap med gammel eik. Flere eiker er hule/store og innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik. Her er biler parkert nær en stor eik. Dette kan pakke jorden og skade trerøttene.

Sommereik (Quercus robur) utvikler stor og flotte kroner hvis de får stå i åpent landskap. Her trær med friskt løv om våren.

Trær er oftest det viktigste innslaget av natur i tettbebyggelsen, og mange steder det eneste. Trær demper trafikkstøy og renser lufta. De er nær der vi bor, gir oss en grønn opplevelse og en helsemessig gevinst, uten at man må dra langt av gårde. De er bolig og bidrar til mat for utallige arter av fugler, insekter og andre arter i naturen. Store og gamle trær er spesielt verdifulle. Bildet viser en stor bygning, gamle trær og skyggen av flere gamle trær. To av disse trærne er omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Alle disse store trærne er verdifulle for biologisk mangfold. Det er derfor viktig at man ivaretar disse, og deres ofte omfattende rotsystem, når man skal gjennomføre bygningstiltak.

Gammel majestetisk eik i kulturlandskapet

Frittstående hul eik langs trafikert vei i grøntområde i Oslo. Slike gamle eksponerte hule eiker er viktige for mange sjeldne og kravfulle arter av insekter, lav, mose og sopp. De er samtidig ofte utsatt for inngrep siden står i områder med stor menneskelig aktivitet.

Gammel høstingsskog i bratte steinete lier på Vestlandet. Lauv var en viktig forressurs i gamle dager. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.