Søkeresultat

Antall bilder funnet: 219

BB 15 0302 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm <br /> Bombus hortorum / Hagehumle

BB 15 0302 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus hortorum / Hagehumle

Hagehumle som sanker nektar på tyrihjelm, med en synlig pollenkurv på bakerste legg. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20180707_0207 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm

En humle som sanker nektar på tyrihjelm. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler.

KA_170506_14 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai.

KA_170506_39 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai. En tidlig blomstring sikrer planten masse lys før trærne har fått løv.

KA_170506_45 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai. En tidlig blomstring sikrer planten masse lys før trærne har fått løv.

BB 06 0051 / Pulsatilla pratensis / Kubjelle

Kubjelle (Pulsatilla pratensis) er en sjelden karplante som vokser på strandberg og slåtteenger.

KA_150709_29 / Trollius europaeus / Ballblom

Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet.

BB 12 0576 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplanten i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen. I slikt ekstremt klima greier svært få andre planter seg. Klimaendringer truer imidlertid arten. Turgåer og Snøhetta i bakgrunnen.

KA_130723_2160 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Bildet er fra endre del av Bjørnstigen.

BB_20180707_0249 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm

En humle som sanker nektar på tyrihjelm. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler.

BB 12 0202 / Anemone nemorosa / Hvitveis <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB 12 0202 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Gutt som ligger i en frodig undervegetasjon som domineres av ungplanter av bregnen strutseving og blomstrende hvitveis.

BB 06 0050 / Pulsatilla pratensis / Kubjelle

Kubjelle (Pulsatilla pratensis) er en sjelden karplante som vokser på grunnlendt kalkmark og slåtteenger.

BB_20160604_1701 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk <br /> Ranunculus peltatus / Storvassoleie

BB_20160604_1701 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk
Ranunculus peltatus / Storvassoleie

Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk som vanligvis har en utpreget grønn farge med mørke flekker og en grønn stripe langs midten av ryggen. Hybridfrosk er oppstått som en krysning mellom de to artene damfrosk og latterfrosk, og er vanskelig å skille fra disse. Hybridfrosk er utbredt over hele Mellom-Europa øst til Moskva og nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten ble i 2003 introdusert fra Polen til Finnøy i Rogaland, sammen med damfrosk. Bildet viser hybridfrosk og storvassoleie.

BB 12 0229 / Ranunculus glacialis / Issoleie

KA_130723_2158 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Bildet er fra endre del av Bjørnstigen.

BB 12 0105 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. De forventes nedgang i artens populasjonsstørrelse som følge av at klimaendringer medfører heving av skoggrenser og annen forflytting av vegetasjonsbelter som fortrenger planten. Bildet viser en blomstrende mogop.