Ursvikbukta er en av de viktigste gruntvannsområdene i indre Oslofjord, med med bl.a. en verdifull marin fauna og mange rastende og overvintrende vannfugler. Som i så mange andre gruntvannsområder i fjorden er det anlagt en småbåthavn inne i bukten, som forringer det biologiske mangfoldet. Ytterligere planer for utbygging av området truer kvalitetene.

Åpen grunnlendt kalkmark kan midtsommers ha ganske frodig vekst etter en sommer med regelmessig regn.. Dette er ofte svært artsrike miljøer med med forekomst av truede arter. På bildet kan man typiske arter for slike miljøer som hjorterot, åkermåne og fagerknoppurt. Slike miljøer finnes langs strandsonen helt inn mot Oslo sentrum.

Utsikt fra Nordstrandskråningen over indre Oslofjorden med Malmøya bak og Padda foran. Disse øyene har en verneverdig og unik flora og fauna i norsk sammenheng med flere verneområder. Samtidig har utbygging medført at viktige verneverdier har gått tapt. Paddehavet er en lun småbåthavn, med ett nettverk av brygger, omgitt av beskyttende øyer på alle kanter. Bryggene er anlagt slik at inngrepene på den verneverdige øya Padda er svært begrenset, mens sjøområdene er mer påvrirket.

Utsikt fra Nordstrandskråningen over indre Oslofjords øyrike med Bunnefjorden (bak til venstre) Ulvøya (til venstre), Malmøya (bak) og Padda (til høyre). Disse øyene har en verneverdig og ganske unik flora og fauna i norsk sammenheng med flere verneområder. Samtidig har utbygging medført at viktige verneverdier har gått tapt. Paddehavet er en lun småbåthavn, med ett nettverk av brygger, omgitt av beskyttende øyer på alle kanter. Bryggene er anlagt slik at inngrepene på den verneverdige øya Padda er svært begrenset, mens sjøområdene er mer påvrirket.

Åpen grunnlendt kalkmark kan midtsommers ha ganske frodig vekst etter en sommer med regelmessig regn.. Dette er ofte svært artsrike miljøer med med forekomst av truede arter. På bildet kan man typiske arter for slike miljøer som hjorterot, åkermåne, fagerknoppurt og smaltimotei. Slike miljøer finnes langs strandsonen helt inn mot Oslo sentrum.

Utsikt fra Nordstrandskråningen over indre Oslofjorden med Malmøya bak og Padda foran. Disse øyene har en verneverdig og unik flora og fauna i norsk sammenheng med flere verneområder. Samtidig har utbygging medført at viktige verneverdier har gått tapt. Paddehavet er en lun småbåthavn, med ett nettverk av brygger, omgitt av beskyttende øyer på alle kanter. Bryggene er anlagt slik at inngrepene på den verneverdige øya Padda er svært begrenset, mens sjøområdene er mer påvrirket.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. I mange småbåthavner er det benyttet isipor som flyteellement. Isoporen vil etterhvert smuldre opp, løsne og spre seg og derfor bidra til et forsøplingen. Bildet viser en småbåthavn der isopor er benyttet som flyteellement på bryggene.