Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3673

KA_170506_39 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai. En tidlig blomstring sikrer planten masse lys før trærne har fått løv.

BB 12 0267 / Phleum pratense / Timotei <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB 12 0267 / Phleum pratense / Timotei
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer på en timotei.

BB_20191110_1258 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191110_1258 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.

BB 10 0320 / Sorbus aucuparia / Rogn <br /> Turdus merula / Svarttrost

BB 10 0320 / Sorbus aucuparia / Rogn
Turdus merula / Svarttrost

Rogn er en viktig matkilde for mange fugler om høsten og vinteren. Mengden rognebær varierer mye mellom ulike år. I år med mye rognebær overvintrer flere svarttroster enn vanlig.

BB 15 0368 / Nigritella nigra / Svartkurle

Den sjeldne orkideen svartkurle vokser bl.a. på kalkrike, ugjødsla og velhevda slåtteenger og slåttemyrer. Her er den fotografert ved Sølendet i Røros kommune.

BB_20180707_0207 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm

En humle som sanker nektar på tyrihjelm. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler.

BB 12 0105 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. Bildet viser en blomstrende mogop.

BB_20160806_0007 / Ribes rubrum / Hagerips

For mange er bærplukking en viktig aktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på gele, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her en boks med hagerips med to ulike varianter med farger som komplementerer hverandre og formet som Yin og Yang. Hagerips er svartelistet med svært høy økologisk risiko, pga. faren for krysning med naturlig hjemmehørende villrips. Det er vanskelig å skille hagerips fra villrips og ofte er det villrips som dyrkes.

BB 08 0030 / Picea abies / Gran

Vinteren er hard i granskogen øverst mot høyfjellet. Snøen og isen former grantrærne til menneskelignende skulpturer som står i siluett mot kveldshimmelen.

BB_20191110_0660 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191110_0660 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20180311_0026-2 / Quercus robur / Sommereik <br /> Strix aluco / Kattugle

BB_20180311_0026-2 / Quercus robur / Sommereik
Strix aluco / Kattugle

Mange fuglearter finner gode hekkemuligheter i gamle og hule eiker - her en katteugle. Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær.

BB 12 0280 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

BB 12 0275 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB 12 0275 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB_20160321_0034 / Corylus avellana / Hassel

Hannrakler av hassel, som sprer pollen tidlig om våren. Mange er allergiske mot pollen fra hassel. En hunnblomst sitter på kvisten til høyre i bildet. Disse er røde og sitter spredt og enkeltvis.

BB_20191110_0722 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191110_0722 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

BB 06 0041 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis <br /> Phragmites australis / Takrør

BB 06 0041 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis
Phragmites australis / Takrør

Skjeggmeis (Panurus biarmicus) hann med karakteristike brune fargetoner, blågrått hode, lange stjert og svart kinnskjegg. Til tross for hannens kinnskjegg er den godt kamuflert. Skjeggmeis er en av våre sjeldneste og vakreste hekkefugler. Den er knyttet til store takrørskoger, der den livnærer seg av frø av takrør.

KA_150721_13 / Dactylorhiza maculata fuchsii / Skogmarihand

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog.

BB 08 0027 / Picea abies / Gran

Vinteren er hard i granskogen øverst mot høyfjellet. Snøen og isen former grantrærne til menneskelignende skulpturer som gløder i det lave kveldslyset.

BB 09 0189 / Sorbus aucuparia / Rogn <br /> Turdus pilaris / Gråtrost

BB 09 0189 / Sorbus aucuparia / Rogn
Turdus pilaris / Gråtrost

Rogn er en viktig matkilde for mange fugler om høsten og vinteren. Mengden rognebær varierer mye mellom ulike år. I år med mye rognebær venter mange gråtroster med å trekke sydover.

BB 09 0270 / Fragaria vesca / Markjordbær

Modne markjordbær som bærer bud om fullsommer. Markjordbær er en vanlig flerårig plante i rosefamilien, som er utbredt over store deler av Norge. Den er 10-25 cm høy, har flikete, tredelte blader, hvite blomster og dyprøde, små jordbær med søt smak. Bærene er egentlig små steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries. Markjordbær vokser i ulike typer kulturmark og langs veikanter. Den trives spesielt godt i lite gjødselspåvirket biologisk verdifull kulturmark.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 16784 bilder i databasen.