Søkeresultat

Antall bilder funnet: 625

SIG_9906 / Carbonicola myrmecina / Mørk brannstubbelav

Lavarten mørk brannstubbelav er knyttet til brent furuved, hovedsaklig i naturskogpreget, mer eller mindre lysåpen furuskog. Arten bruker lang tid på å etablere seg og antas å være sårbar for redusert skogbrannfrekvens og avvirkning/rydding av brannskadde trær på brannflater.

SIG_2138 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

Den direkte trua laven Trønderlav finnes kun i fuktig lavereliggende granskog på Atlanterhavskysten i Nord-amerika og Skandinavia. Arten er i sterk tilbakegang på alle dens levesteder og det finnes idag kun et par individer igjen i Namdalen og Rendalen av den Skandinaviske forekomsten.

SIG_2141 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

SIG_2166 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

KA_190923_169 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.

_SRE3531 / Menegazzia terebrata / Skoddelav

Hodeskoddelav trives på bergvegger i fuktige miljøer, gjerne bekkekløfter.

KA_190923_173 / Usnea longissima / Huldrestry

bb178 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry (Usnea longissima) er gått kraftig tilbake som følge av hogst og luftforurensning. Laven er knyttet til gamle og fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter.

KA_190923_139 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_190923_147 / Usnea longissima / Huldrestry

_8240810 / Buellia asterella

Stjernebønnelav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen, der stjernebønnelav er en av de sjeldneste artene. Arten finnes nå antagelig kun i Vågå i hele verden. Arten har i dag tre gjenværende del-populasjoner på tre lokaliteter. Arten er globalt kritisk truet.

_SRE7346 / Squamarina cartilaginea

Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet. Ofte vokser den på kanten av bergene og er i så måte utsatt for tråkk og slitasje. Her fra åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

_SRE7412 / Variospora flavescens

Skorpelaven Variospora flavescens er en svært sjelden art knyttet til kystnære berg på kalkrik grunn. Lokalitenene skal være varme og eksponerte.

KA_190923_154 / Usnea longissima / Huldrestry

bb182 / Picea abies / Gran <br /> Usnea longissima / Huldrestry

bb182 / Picea abies / Gran
Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry er gått kraftig tilbake som følge av hogst og luftforurensning. Laven er knyttet til gamle fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter.

SR0339 / Austrella arachnoidea <br /> Erioderma pedicellatum / Trønderlav

SR0339 / Austrella arachnoidea
Erioderma pedicellatum / Trønderlav

Den direkte trua lavenTrønderlav (Erioderma pedicellatum) finnes kun i fuktig lavereliggende granskog på Atlanterhavskysten i Nord-amerika og i Europa bare her i Norge. Arten er i sterk tilbakegang på alle dens levesteder og det finnes idag kun et par individer igjen i Namdalen og Rendalen av den Europeiske forekomsten.

_6090862 / Gyalolechia desertorum / Steppesvovellav

Steppesvovellav, Gyalolechia desertorum (tidligere Fulgensia desertorum), tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Dette er en av de sjeldneste steppelavene, begrenset til én lokalitet i Sel, et lite område i Nordherad i Vågå, og én lokalitet i Grimsdalen i Dovre. Arten er ellers ikke kjent fra Norden; nærmeste funn er i Østerrike.