En stor hogstflate sett i fugleperspektiv. På bildet ka en også se de tydelige sporene etter markberedning.

Hogstflater i granskogen sett i fugleperspektiv.

Store mengder blomstrende rødhyll som har etablert seg på hogstflate. Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.

I forbindelse med skogsdrift merkes skog som ikke skal hogges eller der det skal tas andre spesielle miljøhensyn. Miljøhensyn under skogsdrift inngår som en vikitg del av skogbrukets miljøstertifisering.

I forbindelse med skogsdrift merkes skog som ikke skal hogges eller der det skal tas andre spesielle miljøhensyn. Miljøhensyn under skogsdrift inngår som en vikitg del av skogbrukets miljøstertifisering.

Huldrestry er sjelden og truet art som er utsatt for hogst. Her er det bilde fra en hogst som er gjort i en bekkekløft hvor noen rester av huldrestry henger på trærne i kanten av hogstflaten. Bekkekløften hadde store verdier for biologisk mangfold og ble i etterkant av hogsten vernet som naturreservat gjennom ordningen med frivillig vern.

En stor hogstflate sett i fugleperspektiv. På bildet ka en også se de tydelige sporene etter markberedning.

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser kanadagullris som har etablert seg på en hogstflate. Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensialet. Arten danner ofte tette forkoekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting.

Hogstflater i granskogen sett i fugleperspektiv. Gamle grøfter

Dype spor etter tømmerfrakt i Kjekstadmarka. Slike spor kan fort bli til store bekker i kraftig regnvær og drenere bort mye av jorda. Dype kjørespor skal utbedres etter en hogst.

Skogjamne er en flerårig urt med krypende jordstengler. Skogjamne er knyttet til gammel barskog, særlig til sandfuruskog som er en rødlistet naturtype. På bildet ser vi et dødt individ som er blitt dekket til med kvist og kjørt over i forbindelse med en flatehogst av gammel furunaturskog.

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er det hogd en slik skog.

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser rødhyll som har etablert seg på en hogstflate. Bildet viser store mendger av den fremmede busken rødhyll på en hogstflate. Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er det hogd en slik skog.

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser den fremmede plantearten fagerfredløs som har etablert seg i kanten av en hogstflate. Fagerfredløs er en hageplante som kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia, som lett sprer seg ut i naturen og danner tette bestander som effektivt konkurerer ut naturlig vegetasjon.

I forbindelse med skogsdrift merkes skog som ikke skal hogges eller der det skal tas andre spesielle miljøhensyn. Her er det merket at en dødvedrik granskog, kartlagt som verdifull naturtype, som skal spares for hogst for å ivareta biologisk mangfold. Slike hensyn inngår som en viktig del av skogbrukets miljøstertifisering.

Dype spor etter tømmerfrakt i Kjekstadmarka. Slike spor kan fort bli til store bekker i kraftig regnvær og drenere bort mye av jorda. Dype kjørespor skal utbedres etter en hogst.

Kelogadd med brannspor stående igjen på hogstflate etter hogst av gammel naturskog. Gadden hadde mange ulike rødlistearter av lav. På bildet ses bl. a. den gule ulvelav og den brune mørk brannstubbelav. Kontinuitetetn av død ved er nå brutt på stedet og mange dødvedelementer ødelagt. Selvom dette elementet er spart har artene en vanskelig fremtid.

En høystubbe med knuskkjuke som er satt igjen på en flate etter hogst. Slike elementer er viktige livsmiljøer for mange insektarter.

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er det hogd en slik skog.