Hanekam er en karakterart for fuktig ekstensivt dreven slåttemark.

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

Nikkemelle på åpen kalkmark langs kalkskrenter mot Mjøsa.

Også nedbygging kan være en trussel for bratte kalkberg, her ses et hus som er bygget på hylle i bergveggen i Brevik sentrum. Rundt huset er det også etablert seg flere fremmede arter (hagerømlinger) bl.a. filtarve.

Vegetasjon plantes ofte i trafikkmiljøer av estetiske årsaker, for å redusere forurensning og for å redusere avrenning til veiarealene ved store nedbørshendelser, og ivaretar på den måten ulike økosystemtjenester. På denne trafikkøya er det benyttet stedegen engvegetasjon med arter som blåklokke, engnellik, tiriltunge og engsmelle. Dette bidrar til å styrke de biologske kvalietene, f.eks. ved å tilby næring til mange insektesarter som er avhengige av slike engmiljøer. Dette er vegetasjon som holder bedre på vannet enn ulike bergknapparter, og vil derfor være mer flomforebyggende.

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

Nikkesmelle er knyttet til tradisjonelt utnyttete tørre, baserike beitebakker og er gått tilbake i kulturlandskapet på grunn av omlegging i bruksmåter. Her står den på åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

Hanekam er en karakterart for fuktig ekstensivt dreven slåttemark. På bildet står den i store mengder på en slåtteng bl.a. sammen med den gule engsoleie.

Nikkesmelle er knyttet til tradisjonelt utnyttete tørre, baserike beitebakker og er gått tilbake i kulturlandskapet på grunn av omlegging i bruksmåter. Her står den på åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

Kalkberg mot fjorden i Brevik sentrum som er sterkt infisert av hageplantene filtarve og syrin. Begge har spredd seg ut fra hager i overkant. Filtarve ses som tette hvite tepper på berget og kveler all annen vegetasjon.

Nikkesmelle på artsrik åkerholme på kalkfjell. Åkerholmer på kalkgrunn har gjerne artsrike rester av engflora, plantesamfunn tidligere var vanlig i kulturlandskapet, men som i dag er i ferd med å bli borte.

Nikkesmelle er knyttet til tradisjonelt utnyttete tørre, baserike beitebakker og er gått tilbake i kulturlandskapet på grunn av omlegging i bruksmåter. (Kilde www.artsdatabanken.no)

Nikkesmelle er knyttet til tradisjonelt utnyttete tørre, baserike beitebakker og er gått tilbake i kulturlandskapet på grunn av omlegging i bruksmåter. Her står den på åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei som er brent for kort tid siden,rik sumpvegetasjon og strandberg på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Vegetasjon plantes ofte i trafikkmiljøer av estetiske årsaker, for å redusere forurensning og for å redusere avrenning til veiarealene ved store nedbørshendelser, og ivaretar på den måten ulike økosystemtjenester. På denne trafikkøya er det benyttet stedegen engvegetasjon med arter som blåklokke, engnellik, tiriltunge og engsmelle. Dette bidrar til å styrke de biologske kvalietene, f.eks. ved å tilby næring til mange insektesarter som er avhengige av slike engmiljøer. Dette er vegetasjon som holder bedre på vannet enn ulike bergknapparter, og vil derfor være mer flomforebyggende.

Kalkberg mot fjorden i Brevik sentrum som er sterkt infisert av hageplanten filtarve. Arten har spredd seg ut fra hager i overkant. Filtarve ses som tette hvite tepper på berget og kveler all annen vegetasjon.

Hanekam er en karakterart for fuktig ekstensivt dreven slåttemark. På bildet står den i store mengder på en slåtteng bl.a. sammen med den gule engsoleie.