Søkeresultat

Antall bilder funnet: 353

KA_150821_11 / Myotis daubentonii / Vannflaggermus

Vannflaggermus under typisk jakt etter insekter lavt over stille vannflater. Arten er lett å påvise under slike forhold. Denne flaggermusarten er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger.

KA_06_1_1126

Sjøørret og laks som tar seg en hvilepause på vei opp elva Lakshola som renner ut fra Rago nasjonalpark.

bb102 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Bekk omgitt av frodig skog med strutseving.

BB_20180430_0078

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

KA_160605_30 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling

Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.

KA_110817_4202 / Lobaria pulmonaria / Lungenever

Dølaelva naturreservat ble vernet i 1992 og er en av våre boreale kystregnskoger og den huser flere sjeldne og utryddingstruede lavarter. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet. Lungenever som vokser på gran er ett av kjennetegnene på boreal regnskog.

KA_190515_2 / Thymallus thymallus / Harr

Harr er en fisk i laksefamilien og lever hele livet i ferskvann. Den innvandret til Norge rett etter siste istid og du kan finne den fra Finnmark i nord og til flere av de store vassdragene i sør som Glommavassdraget, Trysilvassdraget og Gudbrandsdalslågen. Med menneskets hjelp har den også spredd seg til Lesjaskogsvatnet og derifra vestover ned i Rauma. Den lever som tidligere nevnt hele livet i ferskvann, ofte i store elver. Den gyter som regel i elver tidlig på våren. Selve gytingen er lik den vi ser hos ørret og laks ved at de «graver» seg gytegroper hvor eggene legges.

bb574 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Strutseving (Matteuccia struthiopteris) er en stor bregne som vokser på næringsrik jord i skyggefulle og fuktige skogmiljøer - gjerne langs bekker som her.

KA_180616_28

Blåvingevannymfa er en praktfull øyenstikker som kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker gjerne under marin grense på østlandet.

KA_140625_1286 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling

KA_05_1_5819

Store nedbørsmengder på høsten har ført til at vannføringen i Tromsdalselva i Hoås statsallmenning er større enn normalt. Bratte sider gjør bekkekløfta gunstig for fuktighetskrevende arter av bl.a. lav og sopp.

BB_20180430_0058

SIG_3609

Fattig- intermediær sumpskog langs bekk med svartor.

KA_190515_21 / Thymallus thymallus / Harr

BB 15 0075 / Iris pseudacorus / Sverdlilje

Turvei og gjenåpnet bekkeløp med våtmarksvegetasjon i kantene. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

BB 12 0214

Det kan være deilig å kjøle seg ned i Hauktjernbekken en varm sommerdag. Dette bassenget fungerte tidligere som en viktig vannkilde til plassen Sarabråten.

DSC_5168

Moserik kilde. Kilder er stabile miljøer med spesiell hydrologi og vannkjemi. Ofte har kilder en spesiell og artsrik moseflora.

BB_20180430_0085

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

KA_140625_1305 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling

KA_05_1_5833

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.