Søkeresultat

Antall bilder funnet: 325

BB_20180210_0127 / Picea abies / Gran

Snøvær på hyttetur.

BB_20220721_0021 / Myrmeleon bore / Strandmaurløve <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB_20220721_0021 / Myrmeleon bore / Strandmaurløve
Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter. I forgrunnen av bildet kan man se groper etter strandmaurløve, sm lager en fangstgrop i løs sand. I bunnen sitter larve og fanger dyr som faller nedi, som regel maur. Larven har kraftige kjever. Strandmaurløv er meget sjelden i Norge. Den finnes bare på havstrender på noen få lokaliteter på Østlandet.

BB_20191027_0048 / Picea abies / Gran

Urskognære granskoger med store mengder død ved i alle stadier av nedbrytning er spesielt viktig livsmiljø for mange truede arter av sopp, lav og insekter.

KA_210105_23 / Pinus sylvestris / Furu

Tett snødrev har pakket seg rundt en gammel furu. Spor etter en skogsfugl går inn under treet.

BB 15 0247 / Canis lupus familiaris / Hund <br /> Picea abies / Gran

BB 15 0247 / Canis lupus familiaris / Hund
Picea abies / Gran

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

KA_100930_6205 / Taxus baccata / Barlind

Barlind er ett av våre mer uvanlige bartrær. Du kan finne det spredt langs kyststrøk opp til Sunnmøre hvor Europas nordligste forekomst vokser i Hjørundfjorden. Det er vintergrønt som våre andre bartrær og er giftig. Enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal imidlertid være motstandsdyktige mot giften. De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig og er en delikatesse for fugl. Selve frøet, som er giftig, passerer fordøyelseskanalen uskadet slik at planten kan spre seg. Kilde: www.wikipedia.no

BB 09 0161 / Picea abies / Gran

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Bildet viser en hogstflate der det er tatt miljøhensyn ved at det er satt igjen døde stående og liggende trær.

KA_100814_6561 / Picea abies / Gran

Skogen rundt Minneskleiv er svært gammel og Norges eldste og levende grantre er funnet i nettopp dette området. Grantreet som blir kalt "Minneskleiva" ble i 2003 målt til å være 479 år gammelt. Sør for Gamlevolltjønnan er det i tillegg registrert to graner på 456 år og 407 år (2003). Dette er henholdsvis 7. og 15. eldste registrerte. Over i Sigdal står det en stubbe som har 507 årringer, men dette treet ble hogd vinteren 1997-1998.

KA_100814_6557 / Picea abies / Gran

KA_100725_7134 / Juniperus communis / Einer

Einer har bær som utvikler seg over 2-3 år. De er først helt grønne, eller blågrønne for deretter å bli blå mot slutten av modningsperioden.

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Juniperus communis / Einer <br /> Ovis aries / Sau

BB_20160828_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Juniperus communis / Einer
Ovis aries / Sau

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet kystheimiljø med sauer ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

BB 05 0316 / Juniperus communis / Einer <br /> Picea abies / Gran

BB 05 0316 / Juniperus communis / Einer
Picea abies / Gran

Vei som fører frem til et gammelt setermiljø. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer, noe dette området også er noe preget av.

BB 11 0261 / Pinus sylvestris / Furu

Store myrområder og furumyrskoger har stor verdi for våtmarksfugl så snart mye av snøen har gått. Her fra utvidelsesforslag til Storfelten naturreservat en tåkedag i snøsmeltingen i april. Dette er en av de store urørte myrkompleksene på nedre Østlandet.

bb521 / Picea abies / Gran

Vinterstemning

KA_110830_3045 / Taxus baccata / Barlind

BB 07 0067 / Picea abies / Gran <br /> Streptopelia decaocto / Tyrkerdue

BB 07 0067 / Picea abies / Gran
Streptopelia decaocto / Tyrkerdue

Tyrkerdue (Streptopelia decaocto) bygger reiret helst i tette bartrær, f.eks. gran. Den hekker i byer og tettesteder, eller ved gårder. Arten har gått tilbake i Skandinavia de siste 10-20 årene.