Nye bilder

BB_20210621_0110

Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Øvre Pasvik. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

BB_20210724_0247

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0222

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0245

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0243

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0242

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0235

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0229

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0226

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0225

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0224

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0215

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0214

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210724_0213

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210725_0219

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210725_0217

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210725_0030

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210725_0028

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210725_0019

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

BB_20210725_0002

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

KA_210815_49 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

KA_210815_48-sh / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

KA_210815_47 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

KA_210815_30 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

KA_210614_16 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

Nattravnen er en tropisk trekkfugl som kommer på våren i mai og reiser om høsten i august–september til Øst- og Sør-Afrika. I Norge er den stort sett begrenset til Østlandet. Den er nattaktiv og jakter på nattsvermere.

KA_210614_13 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

KA_210614_11 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

KA_210614_10 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

KA_210614_8 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

KA_210614_7 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

KA_210614_4 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

KA_210614_2 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

KA_211031_p2-14

Vindmølleparken på Hundhammerfjellet i Nærøy kommune ble startet i september 1998 og sto ferdig i 2008.

KA_211031_17

Vindmølleparken på Hundhammerfjellet i Nærøy kommune ble startet i september 1998 og sto ferdig i 2008.

KA_211031_1

Vindmølleparken på Hundhammerfjellet i Nærøy kommune ble startet i september 1998 og sto ferdig i 2008.

KA_211030_26

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser en taretråler på vei ut til trålefeltene utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk).

KA_211030_25

KA_211030_23

KA_211030_21

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

KA_211030_20

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

KA_211030_19

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

KA_211030_17

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

KA_211030_10

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

KA_211030_9

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk).

KA_211029_7 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn sitter på en stake og tørker vingene sine.

KA_211029_6 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Lakseoppdrett er en viktig næringsvei langs kysten vår. Næringen står imidlertid ovenfor store utfordringer blant annet når det gjelder å hindre rømning, hindre spredning av fiskesykdommer til villaks og holde lakselusnivået på et lavt nivå. I forgrunnen står det et havørnpar på en holme.