Nye bilder

KA_090805_2153 / Capra hircus / Geit

Ruovdasnjargga er et av 38 områder som er kartlagt som nasjonalt eller regionalt verdifullt kulturlandskap og det ligger inne i Manndalen i Kåfjord kommune. Representative, særpregede landskap og landskap med stor artsrikdom og variasjon var hovedkategorier som inngikk i registreringen. På bildet er det geiter som går på beite.

KA_090805_2134 / Chamorchis alpina / Fjellkurle

Fjellkurle er en forholdsvis liten orkide som trives på kalkgrunn i fjellet. Den kan være vanskelig å få øye på der den går litt i ett med resten av vegetasjonen. Fjellkurle er vanligere i nordlige fjellstrøk enn i sørlige.

KA_090805_2133 / Chamorchis alpina / Fjellkurle

KA_090805_2132 / Epipactis atrorubens / Rødflangre

Orkideen rødflangre vokser på tørr, kalkholdig grus- eller sandjord.

KA_090805_2121 / Goodyera repens / Knerot

Knerot er en liten orkide som vokser i barskog, bjørkeskog, rasmark og hei. Den påtreffes over store deler av Norge, men som regel i lavlandet.

KA_090805_2120 / Cassiope tetragona / Kantlyng

Kantlyng trives på kalkberggrunn og finnes i Norge bare i fjellet de nordligste fylkene. Den vokser på tørre heier, i skråninger og på berg.

KA_090805_2116 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

KA_090805_2115 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

KA_090804_2079 / Pseudorchis straminea / Fjellhvitkurle

Fjellhvitkurle er knyttet til kalkrike områder i fjellet og kan ofte treffes på i reinroseheier. Den opptrer fra Bygland og Åmli i sør til Nordkapp i nord. Blomsten har en karakteristisk lukt av vanilje.

KA_090804_2078 / Pseudorchis straminea / Fjellhvitkurle

KA_090729_1994

Fiskelykken prøves i vann og elv oppstrøms for Sota sæter.

KA_090729_1993

Fiskelykken prøves i vann og elv oppstrøms for Sota sæter.

KA_090729_1992

Fiskelykken prøves i vann og elv oppstrøms for Sota sæter.

KA_090729_1988

Fiskelykken prøves i vann og elv oppstrøms for Sota sæter.

KA_100203_ventricosa_over

Storribbekøllesnegl er en art som forekommer først og fremst i eldre, kontinuitetspreget edelløvskog med rik, ofte kalkrik, leire- eller moldjord. Kilde: www.artsdatabanken.no

KA_100202_stellarum / Macroglossum stellatarum / Dagsvermer

I Nord-Europa er denne dagsvermeren en tilfeldig immigrant. I Norge er den funnet en del ganger, men som regel går det flere år mellom hver gang den blir funnet hos oss. Enkelte år forekommer det en masseinvasjon av denne arten. Dagsvermeren tilhører sommerfuglfamilien tussmørkesvermere (Sphingidae). Tussmørkesvermere er kjent for å være gode flygere. I motsetning til de fleste arter innen denne familien flyr dagsvermeren om dagen. Dagsvermeren minner mye om en kolibri der den står stille i lufta foran blomster for å suge nektar med den lange snabelen sin. I motsetning til de fleste tussmørkesvermere overvintrer ikke denne arten som puppe, men som voksen. Hos oss blir det derimot for kaldt til at den klarer dette, og den vil derfor aldri kunne etablere seg permanent i Norge. Bildet er tatt fra sommerfuglsamlingen til Ole Lønnve.

KA_100202_planorbis_under / Planorbis planorbis / Rundskivesnegl

Rundskivesnegl er en sjelden snegle som kun er funnet noen få plasser i Norge. Den lever i ferskvann.

KA_100202_planorbis_over / Planorbis planorbis / Rundskivesnegl

Rundskivesnegl er en sjelden snegle som kun er funnet noen få plasser i Norge. Den lever i ferskvann.

KA_100202_cygnea / Anodonta cygnea / Svanemusling

Svanemusling er bare kjent fra et lite vassdrag rett nordøst for Gardermoen i Akershus fylke. Der lever den i mesotrofe sjøer i kulturlandskapet.

KA_100130_0167

Vinterskogen kan være svært så flott etter kraftige snøfall og tilbyr flotte opplevelser for både store og små på skitur. Her fra Vestmarka i Asker kommune.

KA_100130_0165

Vinterskogen kan være svært så flott etter kraftige snøfall og tilbyr flotte opplevelser for både store og små på skitur. Her fra Vestmarka i Asker kommune.

KA_100130_0163

Mikkelsbonn er en av flere hytter som driftes av Skiforeningen i Vestmarka.

KA_100130_0162

Mikkelsbonn er en av flere hytter som driftes av Skiforeningen i Vestmarka.

KA_100130_0157

Vinterskogen kan være svært så flott etter kraftige snøfall og tilbyr flotte opplevelser for både store og små på skitur. Her fra Vestmarka i Asker kommune.

KA_100130_0144

Vinterskogen kan være svært så flott etter kraftige snøfall og tilbyr flotte opplevelser for både store og små på skitur. Her fra Vestmarka i Asker kommune.

KA_100130_0143

Vinterskogen kan være svært så flott etter kraftige snøfall og tilbyr flotte opplevelser for både store og små på skitur. Her fra Vestmarka i Asker kommune.

KA_100130_0139

Vinterskogen kan være svært så flott etter kraftige snøfall og tilbyr flotte opplevelser for både store og små på skitur. Her fra Vestmarka i Asker kommune.

KA_091229_3424

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget. Gjennom reservatet strekker det seg også en kraftledning.

KA_091229_3423

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget. Gjennom reservatet strekker det seg også en kraftledning.

KA_091229_3422

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget. Gjennom reservatet strekker det seg også en kraftledning.

KA_091229_3420

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget.

KA_091229_3419

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget.

KA_091229_3418

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

KA_091229_3414

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget.

KA_091217_viscariae_lateral / Sibinia viscariae

Sibinia viscariae er en sjelden snutebille som i Norge kun er funnet noen få ganger. Billen er fotografert fra Arne Laugsand sin billesamling.

KA_091217_viscariae_dorsal / Sibinia viscariae

Sibinia viscariae er en sjelden snutebille som i Norge kun er funnet noen få ganger. Billen er fotografert fra Arne Laugsand sin billesamling.

KA_091211_sanguineum / Pyrrhidium sanguineum

Larvene til purpurbukken lever hovedsakelig i barken på tørre, døde greiner og stammer. Finnes ofte i vedlagre. Arten er sørlig og varmekjær og er lokalt vanlig i Telemark og Aust-Agder. Purpurbukk er en av forvekslingsartene til den sjeldne sinoberbilla. Bildet er tatt fra billesamlingen tl Stefan Olberg.

KA_091211_pectinicornis / Schizotus pectinicornis

Schizotus pectinicornis er en av kardinalbillene. Larvene til kardinalbillene lever som rovdyr under barken på døde trær. De voksne finner en ofte på blomster der de drikker nektar. De er ofte sterkt farget i rødt, noe som er et varsel om at de er giftige. Kardinalbillene er noen av forvekslingsartene til den sjeldne sinoberbilla. Bildet er tatt fra billesamlingen til Stefan Olberg.

KA_091211_coccinea / Pyrochroa coccinea

Pyrochroa coccinea er en av kardinalbillene. Larvene til kardinalbillene lever som rovdyr under barken på døde trær. De voksne finner en ofte på blomster der de drikker nektar. De er ofte sterkt farget i rødt, noe som er et varsel om at de er giftige. Kardinalbillene er noen av forvekslingsartene til den sjeldne sinoberbilla. Bildet er tatt fra billesamlingen til Arne Laugsand.

KA_091104_3130

Torvmoser er en slekt med moser som er veldig vanlig på bl.a. myrer. De tar opp all næring gjennom overflaten og har en evne til å absorbere opp til 20 ganger sin egen vekt i vann. Torvoser er med på å bygge opp myrene våre ved at det bygger seg opp tykke lag med torvmose på arealer med stagnerende vann. Torvmosen produserer et stoff (sphagnan) som er svakt antibiotisk. Tørket torvmose var før også mye brukt til brensel.

KA_091015_3055

Høststemning ved Tveiter gård i Semsvannet landskapsvernområde.

KA_091014_3040 / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Den står oppført på den norske svartelista. Her er den fotografert i Sandø plantefredningsområde i Tjøme kommune. Her dekker den store deler av sanddynene innenfor sandstranda.

KA_091014_3035 / Rosa rugosa / Rynkerose

KA_091014_3034 / Rosa rugosa / Rynkerose

KA_091014_3010 / Ligustrum vulgare / Liguster

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

KA_091014_3009 / Ligustrum vulgare / Liguster

Liguster trives best på litt kalkrike berg og skogkanter. Den er forholdsvis uvanlig og er knyttet til strender på rullesteinsstrand og på grov sand og vokser naturlig rundt Oslofjorden.

KA_091008_2924

Seljepute er en flerårig og sjelden sopp som oftest vokser på selje og vier i fuktige skogområder. Den vokser på død ved som allerede er angrepet av andre sopper og da oftest tobakkbroddsopp (Hymenochaete tabacina). Her er den fotografert i Nordre Øyern naturreservat.