Nye bilder

_B141288

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

_B141287

_B141286

_B141273

_B141271

_B141269

_B141265

_B141262

_B141258

_B141252

_B141227

_B090897

_B090894

_A310728

_9160034

Gammel brannpåvirket furunaturskog langs varme skrenter ved Tinnsjøen med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av høy verdi for biologisk mangfold.

_9160030

_9160029

_9160009 / Hertelidea botryosa / Druelav

Druelav på gammel stående død ved av furu, såkallt kelo. Det må være rike forekomster av gammel furuved, som den nesten utelukkende vokser på. Den koloniserer særlig høgere stubber (naturlige eller hogde, men gamle, ofte brente stubber med kullrester) og gamle rotvelt som ligger litt opp fra bakken. Veden må være avbarket, gammel (flere tiår) og med ganske hard overflate, mest over gjennomsnittlig snønivå.

_6217623

Flatehogst av naturskog, på bildet er en svært viktig brannpåvriket dødvedrik naturskog av furu i lavlandet flatehugget og plantet med gran. Flere hundre år med kontinuitet blir brutt, skogene blir etter hogsten ensartet og innrullert i hogstsykluser på rundt hundre år. Naturskogen slik den sto med sitt rike artsmangfold før hogst, kommer dermed aldri tilbake.

_6127485

Godt nedbrutt liggende død ved med furuforryngelse. Furunaturskog på tykke sandige løsmasser rett nord for Øvre Anárjohka nasjonalpark. Her finnes større sammenhengende naturskoger av furu med gamle trær og død ved på tykke sandige løsmasser.

_6117346

Furunaturskog på tykke sandige løsmasser rett nord for Øvre Anárjohka nasjonalpark. Her finnes større sammenhengende naturskoger av furu med gamle trær og død ved på tykke sandige løsmasser.

KA_231001_24 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_22 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_21 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_20 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_19 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_18 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_16 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_15 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_14 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_13 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_7 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_230930_74 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.