Nye bilder

BB 14 0163

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB 14 0162

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB 14 0161

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB 14 0160

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB 14 0159

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB_20160320_0128

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkinge n informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som er brannfarlige (venstre), farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging (midten) og som er giftige for vannmiljøet (høyre).

BB_20160320_0124

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging (over) og brannfarlige (under).

BB_20160320_0122

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som er brannfarlige.

BB_20160320_0121

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som er farlige ved innåmding, hudkontakt eller svelging (over) og forårsaker kroniske helseskader (under) .

BB_20160320_0120

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som forårsaker kroniske helseskader (venstre) og som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging (høyre).

BB_20160320_0118

Sumbol for søppelkasse. Søppel på avveie er et stort miljøproblem.

BB_20160319_0036

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkinge n informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symbol for kjemikalier som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging.

BB_20160319_0020

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som forårsaker etseskade på hud og øyne (venstre) og som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging (høyre).

BB_20160319_0003

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som forårsaker etseskade på hud og øyne (over) og som er giftige for vannmiljøet (under).

KA_150409_87 / Polysticta stelleri / Stellerand

Stelleranda er en liten arktisk andeart som hekker på den russiske tundraen og som har Varangerfjorden som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Varangerfjorden/Øst-Finnmark. Den oppholder seg først og fremst i Varangerfjorden, med avtagende flokkstørrelser fra Vardø og vestover mot Syltefjord og Berlevåg. Mindre flokker på inntil 100 fugl kan påtreffes så langt vest som utenfor Nordkinnhalvøya. Noen overvintrer også i Østersjøen. Den overvintrende bestanden i Norge er naturlig kraftig fluktuerende, men har vært i kraftig tilbakegang den siste 10-års perioden. Kilde: http://data.artsdatabanken.no/Pages/186808

KA_150409_84 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard.

KA_150409_79 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150409_62 / Rissa tridactyla / Krykkje

På Hornøya ligger fuglefjellet på den vestre delen av øya og her kan en oppleve spektakulære syn når tusenvis av fugl samles hvert år for å hekke. I fjellveggene her hekker blant annet alke, lomvi, polarlomvi, krykkje, lunde og toppskarv. Hornøya er også Norges østligste øy.

KA_150409_51 / Alca torda / Alke

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover.

KA_150409_47 / Alca torda / Alke

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover.

KA_150409_25 / Cepphus grylle / Teist

Teisten hekker for det meste som enkeltpar eller i små kolonier langs kysten vår.

KA_150409_24 / Cepphus grylle / Teist

Teisten hekker for det meste som enkeltpar eller i små kolonier langs kysten vår.

KA_150408_111 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_50 / Alca torda / Alke

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover.

KA_150408_44 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_43 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_42 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_40 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_35 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_33 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_31 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_29 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_22 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_21 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_13 / Uria aalge / Lomvi

KA_150407_289 / Alca torda / Alke <br /> Corvus corax / Ravn

KA_150407_289 / Alca torda / Alke
Corvus corax / Ravn

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover. Bildet viser en litt nærgående ravn.