Nye bilder

KA_160501_72 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander formerer seg i næringsrike dammer og myrtjern. De voksne dyrene vandrer til dammene i april/mai og opp fra dammene i når de er ferdige med parring og egglegging i juni-august. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i tilbakegang i Norge og verden forøvrig. Bildet viser en hann i parringsdrakt sett fra undersiden hvor de kraftige fargene er tydelige.

KA_160501_69 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander formerer seg i næringsrike dammer og myrtjern. De voksne dyrene vandrer til dammene i april/mai og opp fra dammene i når de er ferdige med parring og egglegging i juni-august. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i tilbakegang i Norge og verden forøvrig. Bildet viser en han i parringsdrakt. I nedre del av bildet er ryggkammen til en storsalamander synlig.

KA_160501_66 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

KA_160501_65 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

KA_160501_63 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

KA_160501_20 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander er knyttet til næringsrike dammer og myrtjern. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig. Bildet viser en hann i parringstiden hvor han får en stor rygg- og halekam.

KA_160501_16 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_160501_70 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

KA_160501_32 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_160501_23 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_160501_10 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_160501_1 / Triturus cristatus / Storsalamander

KA_120818_5077 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

Gråsotbeger er en skorpelav som forekommer på bark og på bar ved av gamle og døde grantrær. Den er også funnet på eik og bjørk. Den vokser i lysåpne skoger med god tilgang på gamle og døde grantrær og signaliserer god kontinuitet i dette substratet. Karakteristisk for sotlavene er de svarte apotheciene med svart sporemasse som sverter av når en tar på dem.

KA_120818_5076 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

KA_120818_5075 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

KA_130630_6948

Krabbefiske på sommeren er stor stas.

KA_160104_longicaudata_3

Skjeggkre ble for første gang oppdaget i Norge i oktober 2013 og har siden spredd seg til hele Norge. Det er i slekt med sølvkre, men i motsetning til sølvkre trives skjeggkre på tørre og varme steder i hus og helst på mørke steder. Arten er nærmest altetende, men er særlig glad i cellulose, som finnes i papir. Skjeggkre tåler lange perioder uten mat og kan være veldig vanskelig å bli kvitt. Den kan bli opptil to centimeter lang. I tillegg kommer de lange antennene og haletrådene som er like lange som kroppen.

KA_160104_longicaudata_2

KA_160104_longicaudata_1

KA_141101_brachypoda_mm / Chaenotheca brachypoda / Dverggullnål

Dvergullnål er en veldig liten knappenålslav som er forholdsvis vanlig på bl.a. døde høgstubber av ulike løvtrær, først og fremst salix, or og bjørk.

KA_141101_brachypoda / Chaenotheca brachypoda / Dverggullnål

Dvergullnål er en veldig liten knappenålslav som er forholdsvis vanlig på bl.a. døde høgstubber av ulike løvtrær, først og fremst salix, or og bjørk.

KA_160402_214 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

BB 12 0344 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 12 0344 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Centaurea jacea / Engknoppurt

Steinhumle som søker nektar på engknoppurt. Engknoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

BB 12 0343 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 12 0343 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 10 0351 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 10 0351 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Centaurea jacea / Engknoppurt

Steinhumle hann som søker nektar på engknoppurt. Engknoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

BB 05 0403 / Lotus corniculatus / Tiriltunge <br /> Plantago lanceolata / Smalkjempe <br /> Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

BB 05 0403 / Lotus corniculatus / Tiriltunge
Plantago lanceolata / Smalkjempe
Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Artsrik blomstereng med bl.a. engtjæreblom, tiriltunge, marikåper, smalkjempe,

BB 11 0420 / Anchusa officinalis / Oksetunge

Oksetunge er en 30-60 cm høy flerårig plante i rubladfamilien. Den har rødfiolette til mørkt blåfiolette blomster. Den finnes i Norge først og fremst i lavereliggende deler av Øst-Norge, der den særlig forekommer på kalkholdige enger, bakker og veikanter.

BB 11 0419 / Anchusa officinalis / Oksetunge

BB 11 0418 / Anchusa officinalis / Oksetunge

BB 12 0360 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0360 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Slåttemark med rødknapp, som åkerhumle sanker nektar på. Rødknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Honningbier kan opptre i store mengder og på den måten effektivt konkurrere med homler og andre pollinerende insekter.

BB 12 0359 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0359 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0358 / Bombus pascuorum / åkerhumle

Åkerhumle som søker nektar på krysning mellom aksveronika og storveronika. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0357 / Bombus pascuorum / åkerhumle

Åkerhumle som sanker nektar på krysning mellom aksveronika og storveronika. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0356 / Bombus pascuorum / åkerhumle

BB 12 0355 / Bombus pascuorum / åkerhumle

BB 12 0354 / Bombus pascuorum / åkerhumle

BB 12 0353 / Bombus pascuorum / åkerhumle

BB 12 0350 / Bombus pascuorum / åkerhumle

Krysning mellom aksveronika og storveronika med åkerhumle. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 14 0165 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Scorzoneroides autumnalis / Føllblom

BB 14 0165 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Scorzoneroides autumnalis / Føllblom

Åkerhumle som sanker nektar på føllblom. Føllblom er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0352 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Thymus pulegioides / Bakketimian

BB 12 0352 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Thymus pulegioides / Bakketimian

Åkerhumle som sanker nektar på bakketimian. Bakketimian er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0351 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 12 0351 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Åkerhumle som flyr fra bloms til blomst for å hente nektar. Her med rødkløver, som er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0349 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Silene vulgaris / Engsmelle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 12 0349 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Silene vulgaris / Engsmelle
Trifolium pratense / Rødkløver

Blomstereng med åkerhumle, som sitter på rødkløver. Rødkløver er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0348 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

BB 12 0348 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

Åkerhumle som søker etter nektar på dragehode. Dragehode er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0319 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0319 / Apis mellifera / Honningbie
Bombus pascuorum / åkerhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Åkerhumle og honningbie som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Honningbier kan opptre i store mengder og på den måten effektivt konkurrere med homler og andre pollinerende insekter. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Alle honningbier i Norge kommer fra domestiserte bestander. Kilde: Artsdatabanken.

BB 10 0350 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Digitalis purpurea / Revebjelle

BB 10 0350 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Digitalis purpurea / Revebjelle

Revebjelle med åkerhumle. Revebjelle er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 10 0349 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Digitalis purpurea / Revebjelle

BB 10 0349 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Digitalis purpurea / Revebjelle

BB 12 0347 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Inula salicina / Krattalant

BB 12 0347 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Inula salicina / Krattalant

Steinhumle hann som søker nektar på krattalant. Krattalant er en verdifull næringsplante for humler. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

BB 12 0346 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Inula salicina / Krattalant

BB 12 0346 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Inula salicina / Krattalant

BB 12 0345 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Inula salicina / Krattalant

BB 12 0345 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Inula salicina / Krattalant

BB 12 0342 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Scorzoneroides autumnalis / Føllblom

BB 12 0342 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Scorzoneroides autumnalis / Føllblom

Steinhumle som søker nektar på føllblom. Føllblom er en verdifull næringsplante for humler. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.