Fjellmarinøkkel (Botrychium boreale) på artsrik setervoll. Arten er knyttet til kalkrike enger og beitemarker i fjellet.

Grov nattfiol i artsrik slåttemark på marin leire. Slike artsrike lokaliteter på leire i lavlandet er meget sjeldent.

Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på en eikestamme. Billen er en av fem voksne biller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Hagemark med gammel eik. Fra Jomfruland, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Krattalant er en flerårig urt som vokser i store, tette matter. Arten er knyttet til berg og tørrbakker samt semi-naturlig eng på baserik grunn på Østlandet. Her fra åpen grunnlendt kalkmark langs Steinsfjorden.

Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.

Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.

Slått av artsrik fjellnær slåtteng med tohjulsslåmaskin.

Søstermarihånd er en vakker orkide som kan vokse i store mengder i ugjødsla slåtteenger.

Klokkesøte er knyttet til næringsfattig myr, næringsfattig kyst-fukthei, dynetrau og til innsjøstrender. Frøene til klokkesøte er kortlevde og er kun spiredyktige i ett til to år. Frøene er avhengig av flekker med naken mark for å spire og er følgelig begunstiget av forstyrrelser i marksjiktet. Klokkesøte drar derfor fordel av for eksempel lyngbrenning og beiting. Kilde: www.artsdatabanken.no Bildet viser klokkesøte i et felt hvor det relativt nylig har vært gjennomført lyngbrenning.

På de sandige vollene rundt Fredriksvern verft er det utviklet seg urterike enger som er viktige for pollinerende insekter og blomster, med sin varme og kystnære beliggenhet. Bl.a. med rike forekomster av marianøkleblom.

Den sjeldne orkideen svartkurle (Nigritelle nigra) vokser bl.a. på kalkrike, ugjødsla og velhevda slåtteenger. Her er den fotografert ved Sølendet i Røros kommune.

Åpen grunnlendt kalkmark ligger ofte i befolkningstette områder og har lenge hatt stort utbyggingspress til bolig, militære, landbruks og maritime formål. Her ses et eksempel på hvordan slike areal er blitt nedbygget. Bildet viser Croftholmen videregående skole med kaianlegg. Deler av holmen er riktignok bevart med intakt og verdifull natur.

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no

Mosen psylommemose vokser på kalkrike blokk og berg i fuktige skogsmiljø og langs bekker i skog. Her fra vestvendte kalkberg langs Frierfjorden.

Restaurert kalkovn ved Stein gård i Steinsvika ved Steinsfjorden omringet av artsrik åpen kalkmark langs berg mot fjorden med mange krevende arter.

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.